Hvis ulven kommer i morgen... : Læreres syn på, og vurdering av, alvorlige skolehendelser

Abstract

Fenomenet skoleskyting er sjeldne men dramatiske hendelser. I USA og Finland har skoleskyting utløst kraftig kritikk av politiets respons, og medført omfattende endringer i akuttplanverket samt kritiske blikk på beredskap og forebygging. Tidlig intervensjon fra andre enn profesjonelle innsatsstyrker har vist seg viktig for omfangsreduksjon når noe skjer. I Norge er skoleskyting lavfrekventerte hendelser, men 22/7 viste en utilstrekkelig beredskap mot soloterrorisme. Skoleskyting i naboland, gjentatte trusler mot norske skoler, samt andre samfunnsendringer har medført satsning på beredskapsforebyggende arbeid mot skolene fra myndighetene. Vi må være forberedt på at dette kan skje. Mulige sammenlignbare forhold mellom Norge og land utsatt for skoleskyting, samt mulige norsk sårbarhet for risiko, utgjør sammen med utvalgt internasjonal forskning oppgavens teoretiske grunnlag. Med støtte fra fylkesdirektøren i Østfold, er det gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse på fylkets største videregående skoler. Det sees på hvor aktuelt lærerne vurderer temaet, og hvordan innsikt og forståelse av enkeltfaktorer og dets komplekse dynamikk samsvarer med tidligere studier. Videre er oppfattelse av elever og nærmiljøets rolle som varslingskilder, samt mulige beredskapsmessige endringsbehov i skolene etter terroren 22/7 sett på. Studiens hensikt har vært økt oppmerksomhet for å fremme forebygging og tidligst mulig varsling. Hovedresultatene indikerer at de fleste lærerne er kjent med og har en bevisst oppfatning av flere faktorer knyttet til risikoforhold rundt skoleskyting. Nærmiljø, og spesielt elever, vurderes som viktige ressurser for varsling, derimot mangler gode systemer og kommunikasjonskanaler for dette. Opplevelsen av aktualitet er lavt vurdert. Mange har liten innsikt og deltagelse i skoleberedskapen. Mangelfull innsikt viser seg gjeldende i flere faktorers komplekse samspill. Selvmordsaspektet er lite framme i lærernes forståelse av temaet, og mange var ukjent med at angrepsplaner ofte formidles andre elever i forkant. Lærerne mener at 22/7 har medført få endringsbehov innen forebygging og beredskap på skolene. Å nærme seg skolesystemet med spørsmål om beredskap, har medført betydelig motstand mot prosjektet, og utvilsomt påvirket empirien. Dette har svekket reliabilitet og resultatet vurderes mindre representativt for populasjonen.

The phenomenon of school shootings are rare but dramatic events. In the aftermath of such events in USA and Finland the police response suffered severe criticism of and resulted in major changes in emergency response plans. Early interventions from others than professional task forces have proven important when school shootings occur. School shootings are low frequent events in Norway, but 22/7 revealed inadequate emergency capabilities towards solo terrorism. Due to experienced school shootings in neighboring countries and repeated threats towards Norwegian schools along with other social changes, the government has taken steps to enforce emergency prevention in schools. We need to acknowledge, this might happen here. Comparable relations between Norway and countries with such incidents, the potential vulnerability to risks, along with international research forms the theoretical basis for this thesis. With support from the county director in Østfold, a quantitative survey in the county`s largest high schools is conducted. The issue`s relevance and how teacher`s perception on topical factors and their complex connections are consistent with previous studies, are viewed. Further, attention is given to how teachers consider students and communities as early warning resources, in addition to considered needs for emergency-related changes in schools in the wake of 22/7. The study`s intention is to raise awareness and promote prevention and early warning. The findings indicate that most teachers are familiar with, and possess a present perception of several factors related to matters of risk. Students and the local community are seen as important resources for prevention and early warning. However, adequate systems and channels for communication seem to lack. The experience of relevance is rated low. Most teachers also show limited insight and participation in the school`s emergency systems. Indications of inadequate understanding in several factors and its complex interaction related to this phenomenon arise, this especially regards aspects of suicide and the fact that other students often are given information about the attack in advance. Teachers consider that 22/7 has led to fewer changes needed within prevention and emergency systems in schools. Approaching the school system with emergency related questions, has led to considerable opposition against the project, and affected empirical findings. The reliability is weakened, and findings considered less representative for the population