Hide metadata

dc.date.accessioned2013-11-14T11:51:39Z
dc.date.available2013-11-14T11:51:39Z
dc.date.issued2013en_US
dc.date.submitted2013-06-18en_US
dc.identifier.citationHabhab, Bente Beate Folkestad. Den nye byen i byen. Masteroppgave, University of Oslo, 2013en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/35935
dc.description.abstractOppgaven handler om hvordan visjoner og mål for bærekraftig byutvikling er fanget opp i utviklingen av den nye bydelen i Bjørvika i Oslo. Undersøkelsen er basert på intervjuer med planleggere, prosjektledere, arkitekter og rådgivere som har medvirket sentralt i utarbeidelse av reguleringsplanen og utbyggingen av det første delområdet, Operakvarteret. I 2000 ble vedtok Stortinget å lokalisere det nye nasjonale operabygget i Bjørvika. Bak beslutningen lå et sterkt politisk engasjement for opprusting og utviklingen av de østlige sentrumsområdene. Nytt vegsystem og utbygging av de frigjorte veg- og havnearealene skulle gi grunnlag for en sammenhengende byutvikling, med bedre miljøforhold og ny adkomst til fjorden, også for de eldre bydelene. Målene for byutviklingen er nedfelt i Oslo bystyrets prinsippvedtak om Bjørvika fra 2001 og i reguleringsplanen fra 2003, med tre bærekraftprogrammer som vedlegg. Ambisjonen har vært å skape et europeisk foregangsområde for bærekraftig byutvikling. Bjørvika skulle blant annet utvikles med et eget energikonsept, basert på balanse mellom energiforbruk og -produksjon innenfor området og nullutslipp av klimagasser fra stasjonære kilder. Nye bygg og anlegg skulle planlegges for et nøysomt energiforbruk. Stat og kommune står sammen bak byutviklingen. Eierrettighetene til de frigjorte havnearealene ble tidlig i prosessen overført til Oslo Havn, og de offentlige grunneierne, kommunen, Statens vegvesen og Statsbygg (som hadde ansvar for Operabygget) ble enige om rammebetingelser og finansiering av infrastruktur. Enigheten ble nedfelt i reguleringsplanen med en tilhørende utbyggingsavtale. Etter at plan og avtale var formelt godkjent, har grunneierne og deres utbyggingsorganisasjoner hatt hovedansvaret for å innfri visjoner og mål. Den nye byutviklingen har både overrasket, begeistret og uløst sterke protester. Den er fremfor alt blitt annerledes enn det politikerne og store deler av byens befolkning hadde forventet. Målene om sammenhengende bebyggelse og lokale miljøforbedringer er kommet i skyggen av en ny storbyvisjon, med signalbygg og design som skal trekke investeringer og attraktiv arbeidskraft til Osloregionen. Skalaen i planen; byggehøydene, den brede hovedgaten og de store offentlige rommene skaper et helt annet bybilde enn det som kan leses ut av de politiske føringene. Nullutslippsmålet og hensynet til energieffektivitet er blitt underordnet designkrav og merkevarebygging, og miljøambisjonene blir ikke innfridd i det første utbyggingsområdet. Motivet for denne studien har vært å finne ut hvordan spriket mellom forventninger og resultater av byutviklingen er oppstått. Det er undersøkt ved å kartlegge plan- og utbyggingsprosessen fra de tidligste planskissene ble utarbeidet på 90-tallet frem til utbyggingen av det første området, Operakvarteret. Tilnærmingen er inspirert av aktør-nettverksteori og betyr at materielle- og ikke-materielle faktorer har likeverdig interesse for å forstå utviklingsforløpet. Vegsystem og luftforurensing har derfor fått like mye oppmerksomhet i undersøkelsene som aktørenes økonomiske og faglige interesser, kunnskapskulturer og organisering. Alle faktorene kan vekselsvis utgjøre både premisser og konsekvenser, legge begrensninger på planen eller introdusere nye mål og retninger i byutviklingen. Analysen fokuserer på hvilke faktorer og hensyn som er blitt betemmende for utviklingen av planen og hvilke som har falt utenfor helheten. Noen av arkitektkonkurransene i Bjørvika representerer viktige vendepunkter og er undersøkt og omtalt spesielt. Studien dokumenterer at det faglige arbeidet «internt» i plan- og utbyggingsprosjektene og i samarbeidskonstellasjonen mellom utbygger og kommunale myndigheter, har stor betydning for retningen i byutviklingen. Bedre innsikt i prosessen og mer interesse og oppmerksomhet rundt hvordan tekniske og arkitektoniske løsninger legger premisser for den videre utviklingen, vil derfor kunne gi bedre styring og forhindre at autonome aktører beveger byutviklingen bort fra opprinnelige mål og intensjoner.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleDen nye byen i byen : En studie av utviklingsforløpet i Bjørvikaen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-11-08en_US
dc.creator.authorHabhab, Bente Beate Folkestaden_US
dc.subject.nsiVDP::200en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Habhab, Bente Beate Folkestad&rft.title=Den nye byen i byen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-36635
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo183140en_US
dc.contributor.supervisorSissel Myklebusten_US
dc.identifier.bibsys133368831en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35935/1/TIKxMasterxbfhx180613.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata