Oljeeventyr eller verdensarv. Politikk og vitenskap i kontroversen om Lofotens framtid

Abstract

Sammendrag Kunnskap er ofte en tungtveiende faktor for politiske beslutninger, og det er derfor vanlig å benytte seg av utstrakt kunnskapsinnhenting og -produksjon for å legitimere slike prosesser. Denne praksisen kan synes å være basert på en oppfatning av vitenskap som upartisk og fri for samfunnspåvirkning og sosiale krefter, en objektiv kilde til sannhet, i motsetning til interessestyrt politikk. Fagfeltet STS (Science, Technology and Society eller Science and Technology Studies) har vært opptatt av dette motsetningsforholdet, og har bidratt til å utvikle oppfatningen av kunnskap og politikk som samproduserte fenomener; sosialt konstituerte og med gjensidig påvirkningskraft (Jasanoff 2004, Asdal et al. 2007). Denne studien har som mål å bruke metoder og perspektiver fra denne fagtradisjonen for å gjøre en empirisk undersøkelse av den pågående prosessen med å definere en helhetlig forvaltningspolitikk for Lofotens ressurser. Forvaltningspolitikken involverer en mulig etablering av petroleumsvirksomhet, noe som står i kontrast til en parallell ambisjon om å få Lofoten innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Gjennom kvalitative studier av ulike former for dokumenter, blant annet politiske tekster og medieoppslag, undersøker jeg tekster som deltagende i etablering og utøvelse av offisielle praksiser (Asdal 2011). I min studie blir dette forstått som praksiser knyttet til forvaltning av ressurser man, gjennom de samme praksisene, identifiserer som verdifulle. På bakgrunn av mitt empiriske materiale, og ved bruk av analytiske redskaper hentet fra relevante retninger innenfor STS, ønsker jeg å undersøke hvordan nettverk og aktører etableres, hvordan kunnskap produseres, og hvordan demokratiske prosesser bidrar til å holde ”den sorte boksen” åpen i kontroversen om Lofotens framtid.