Kappløpet i cyberspace : En komparativ casestudie av fire innovasjoner drevet frem av internettkriminalitet

Abstract

Internett har gitt muligheter for den kriminelle verden, så vel som i den ikke-kriminelle verdenen. De kriminelles muligheter utgjør en trussel mot de ikke-kriminelle, som dermed må forsøke å finne måter å beskytte seg. Datakriminalitet, som i mange tilfeller er internettkriminalitet, er grovt estimert til å koste det norske samfunn opp mot 20 milliarder kroner årlig. Disse truslene skaper behov som kan anses som enten en markedsmulighet eller imøtekommes med andre typer tiltak uten ønsker om finansielle gevinster.

Denne oppgaven er en kvalitativ komparativ casestudie som omhandler hvordan internettkriminalitet har vært en pådriver for innovasjoner i fire ulike ikke-kriminelle norske organisasjoner. Den ene er en produktinnovasjon fra et datasikkerhetsfirma, den andre en paradigmeinnovasjon i en bank, den tredje en metodeinnovasjon hos en politiorganisasjon og den fjerde er en frivillig, ikke-profittorganisasjon, som jobber mot kriminelle og ondsinnede handlinger på nett, og hvor organisasjonen utgjør en innovasjon i seg selv. Jeg presenterer en modell og begrepet kontrainnovasjon, som omhandler hvordan de kriminelles og ikke-kriminelles innovasjoner tvinger hverandre til å kontrainnovere for å imøtekomme de nye truslene og behovene som motparten skaper.

Internettkriminalitet kan være en påvirkende årsak til innovasjon i ikke-kriminelle organisasjoner. Internettkriminalitet skaper ulike behov for samfunnet og for organisasjoner. Konsekvensen av dette er at organisasjoner må prøve å tilpasse seg miljøet og omgivelsene som er endret som følge av endring i kriminalitetsbildet, og disse endringene vil i mange tilfeller kunne tolkes som innovasjon, og mer presist kontrainnovasjon. Casene illustrerer ulike former for kontrainnovasjoner, blant annet som følge av at de er ulike typer organisasjoner som på ulike måter påvirkes av internettkriminalitet. Én av kontrainnovasjonene er en produsentinnovasjon, og er en respons på potensielle kunders behov som følge av internettkriminalitet. Denne innovasjonen gir hovedsakelig en bedriftsøkonomisk gevinst, og er en konsekvens av markedsmuligheten som er oppstått som følge av internettkriminalitet. Tre av kontrainnovasjonene kan grovt kategoriseres som brukerinnovasjoner. Disse innovasjonene har ikke privat- eller bedriftsøkonomisk gevinst som hovedmål, men gir hovedsakelig en samfunnsøkonomisk- eller velferdsgevinst. To av innovasjonene er mer knyttet til et indirekte behov i organisasjonene, mens den tredje er en ikke-profitt organisasjon hvor behovet ligger hos internettbrukere generelt.

Oppgaven illustrerer en kobling mellom innovasjon og kriminalitet, hvor internettkriminalitet fungerer som en pådriver for innovasjonene i ikke-kriminelle organisasjoner som på en eller annen måte blir berørt av internettkriminalitet og dennes utvikling. De er i samutvikling med teknologi og kriminalitet. Både omgivelser og aktører påvirker hverandre og driver hverandre fremover gjennom blant annet ulike typer innovasjon. Fordi kriminalitet er en uønsket pådriver, men en pådriver som realistisk ikke kan fjernes helt, vil alle kontrainnovasjoner bare være forsøk på en midlertidig utligning. På denne måten driver de frem teknologisk og generell utvikling i et slags kappløp.