| dc.description.abstract | I dagens kunnskapssamfunn har skoletid blitt til utdanningstid (Mørch, 2003; Frønes, 2010). Ungdommenes fremtidsmuligheter reguleres av hvorvidt de mestrer de krav skolen stiller. Dette har ført til et nytt skille blant unge mennesker. Er du innenfor eller utenfor? Tema i denne avhandlingen er hvordan ungdom opplever å lære, når opplæringsarenaen bygger på et bredere kunnskapssyn enn det skolen tradisjonelt tilbyr. Forskningsinteressen er rettet mot hvordan dette kan bidra i å utvikle ungdommers opplevelse av seg selv som lærende individer.
Studiens empiriske materiale baserer seg på kvalitative intervjuer med to jenter og fire gutter som alle deltok i arbeidstreningstiltaket Jobbsjansen, våren 2012. Forskningsspørsmålet lyder som følger: Hvilke kunnskapsformer fremmes gjennom arbeidstreningstiltaket Jobbsjansen og hvordan bidrar erfaringer fra Jobbsjansen i utviklingen av den enkeltes læringsidentitet?
Arbeidstreningstiltaket Jobbsjansen er en alternativ kvalifiseringsarena for ungdom som av ulike grunner har havnet på utsiden av skole og arbeidsliv. Gjennom en periode på fem måneder skal ungdommene kvalifiseres for deltakelse i skole og/eller arbeidsliv. I tiltaket deltar ungdommene på kurs, i ulike aktiviteter, de er utplassert i bedrifter, og trening er en sentral del av tiltaket.
I det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for denne avhandlingen, er kunnskapsformer operasjonalisert til å gjelde kunnskaper av formell og uformell karakter (jf. skolekunnskap og hverdagskunnskap, Moje m.fl., 2004). Med utgangspunkt i Gee (2000) og Moje m.fl. (2004) er fokuset rettet mot hvordan læringsarenaer hvor flere ulike kunnskapsformer er i omløp, kan bidra i å skape nye læringsmuligheter for unge lærende. I studien forstår jeg læring og identitet som en del av samme prosess. For å undersøke hvordan erfaringer fra Jobbsjansen som kvalifiseringsarena har bidratt i å utvikle ungdommenes læringsidentitet (Wortham, 2006), er oppmerksomheten rettet mot opplevelsen av mestring (Frønes, 1997) og sosial posisjonering (Holland m.fl., 1998).
Med utgangpunkt i en fenomenologisk tilnærming, er studien rettet mot å få frem ungdommenes egne erfaringer og opplevelser. Datamaterialet er analysert og tolket ved bruk av tematisk analyse (King & Horrocks, 2010). Funn i denne studien viser hvordan Jobbsjansen som læringsarena er et sted hvor både skolekunnskaper og hverdagskunnskaper er i omløp (Moje m.fl., 2004). Sentralt i studien er imidlertid hvordan Jobbsjansen gjennom både å anerkjenne og underbygge ungdommenes hverdagskunnskaper, har bidratt i å skape nye læringsmuligheter for de unge. Funnene viser at ungdommene gjennom å trekke på deres hverdagskunnskaper (kroppsliggjorte, uformelle og sosialt konstruerte kunnskaper), er gitt rom for å benytte flere forskjellige uttrykksmåter og tankesett for å utdype og forankre de formelle kunnskaper som er ment å kvalifisere til deltakelse i skole og/eller arbeidsliv. Studien har vist at Jobbsjansen fremgår som et sted der ulike kunnskaper smelter sammen og skaper nye læringssituasjoner for ungdommene, jf. ”Third Space” (Moje m.fl., 2004).
Videre viser funn at ungdommenes læringsidentiteter er i positive utviklingsprosesser. Funn viser at ungdommene før deltakelsen i Jobbsjansen, identifiserte seg selv som skoletapere og underkvalifiserte for deltakelse i arbeidslivet. Underveis i arbeidstreningstiltaket gis imidlertid ungdommene mulighet til å reposisjonere seg selv som lærende individer, både ovenfor seg selv og andre. Positive læringserfaringer og deltakelsen i tiltakets sosiale kontekst, har bidratt i at ungdommene opplever økt tro på egne mestringsmuligheter og til å posisjonere seg selv annerledes. I tiltaket underbygges ungdommenes opplevelse av å være en som kan noe og en som kan lære noe. Ungdommene gir uttrykk for å forstå seg selv på nye og mer positive måter. Utviklingen av ungdommenes positive læringsidentiteter, strekker seg også utover deltakelsen. Mot slutten av tiltaksperioden identifiserer ungdommene seg selv som kvalifisert til deltakelse i arbeidslivet, og samtlige opplever styrket tro på at de vil gjenoppta sitt utdanningsløp i skolen.
Denne studien plasserer seg i utdanningsfeltet som et viktig bidrag i
å forstå hvordan et bredere kunnskapssyn kan skape nye læringsmuligheter og økt lærelyst hos unge lærende i dagens kunnskapssamfunn (Kunnskapsdepartementet, 2010). | nor |