Probiotika ved antibiotikabehandling : Bruk av probiotika ved antibiotikabehandling hos voksne pasienter forebygger Clostridium difficile-assoriert diaré

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Nye systematiske oversikter viser god effekt av probiotika for å forebygge Clostridium difficile-assossiert diare (CDAD) uten økte negative bivirkninger. Ved infeksjonsavdelingene på Ullevål og Rikshospitalet finnes ingen rutiner for bruk av probiotika. Infeksjonsavdelingen på Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har innført en prosedyre på å gi probiotika til personer som får antibiotikabehandling. Dette ble innført etter et fagsykepleieprosjekt i 2008 der de i en litteraturstudie konkluderte med at probiotika er effektivt mot anitbiotikaassosiert diare (AAD) og CDAD. Manglende midler forhindret imidlertid registrering av forekomst av AAD og CDAD, slik at man ikke kunne se om man har hatt effekt av tiltaket. Man vet derfor ikke i hvilken grad prosedyren følges, eller om man har hatt effekt av tiltaket. Vi vil beskrive en måte å fullføre prosjektet på LDS og hvordan man kan sikre at prosedyren blir implementert på en måte som gir varig endring. Kunnskapsgrunnlag Vi valgte en søkestrategi etter PICO-modellen. Dette resulterte i treff på alle nivåer i kunnskapspyramiden, inkludert relevant treff øverst i kunnskapspyramiden i den evidensbaserte kunnskapskilden UpToDate. Vi fant en retningslinje som omhandler bruk av probiotika for å forebygge CDAD. Retningslinjen var sist oppdatert desember 2012. Denne retningslinjen gir en GRADE 2B anbefaling for profylaktisk bruk av probiotika til pasienter med risikofaktorer for CDAD. Tiltak, kvalitetsindikator og metode Vi vil ta utgangspunkt i prosedyren som allerede finnes. Den beskriver at alle pasienter med antibiotikabehandling skal få probiotika (150 mL Biola to ganger daglig) unntatt der det er kontraindikasjoner (pasienter med pankreatitt, sentralvenekateter, magesonde, som ligger på medisinsk overvåkning eller er immunsupprimerte grunnet for eksempel leversvikt eller HIV). Ved å gjøre noen justeringer i prosedyren, øke fokus på opplæring, øke involvering fra legegruppen og ved å måle indikatorer, vil dette bidra til at man sikrer at prosedyren blir fulgt. Prosessindikator: Andel pasienter som får antibiotika der probiotika også settes på kurven og gis i henhold til kurven. Altså, i hvilken grad følges prosedyren? Denne kan måles på kort sikt og gi rask tilbakemelding på om man er på rett vei. Vi forslår bruk av tavlemøter som et verktøy for å sikre at probiotika blir gitt og for å måle andel som får probiotika. Resultatindikator: Man kan velge å måle om forekomst av CDAD går ned som følge av at prosedyren blir implementert og fulgt opp. Vi vil bruke PDSA-modellen som metode for å innføre prosedyren og bruke Kotters åtte prinsipper for å skape en varig endring. Prosjektet skal ledes av mikrosystemet med både leger og sykepleiere i prosjektgruppen og det er viktig at prosjektet har støtte og forankring i ledelsen. Vurdering Bruk av probiotika til pasienter som får antibiotika vil bidra til færre tilfeller av CDAD og dermed mindre plager og komplikasjoner for pasienten, kortere sykehusopphold, mindre bruk av isolasjon og reduksjon av kostnader. Prosedyren er allerede i sporadisk bruk. Administrasjon av probiotika er et relativt enkelt tiltak som klart er til beste for pasienten og vil være ressursbesparende både kostnadsmessig og i tillegg spare rom og personal.