I bunn og grunn - hva er det vi tror på? John Nome som kulturell brobygger og metodeutvikler.

Abstract

Denne oppgaven er et idéhistorisk «avdekkings»-prosjekt for å vise hvordan John Nome (1904-1980), professor i etikk og religionsfilosofi ved Menighetsfakultetet, virket som kulturell brobygger og metodeutvikler i perioden 1952-1970. Jeg har tatt utgangspunkt i et utvalg av hans tekster for å vise hvordan han vendte seg mot samfunnet for å belyse fundamentet for menneskets verdensorientering. Nome var dermed teolog, filosof, historiker, sosiolog og kulturfilosof i ett. Tematikken i de ulike tekstene er bl.a. humanistisk versus kristent livssyn, Ingmar Bergman-filmene, yrkesetikk, marxisme, Sartre, Kierkegaard, etikk og etterkrigstidens utfordringer. Via et bredt spekter av samfunnsaktuelle temaer viser Nome sin filosofiske, teologiske og etiske posisjon, samtidig som han utvikler sin «aksiom-kritiske» metode. Jeg mener at han utviklet denne metoden som del av et større prosjekt for å vise at den kristne tro ennå var fullt gangbar i den moderne verden. Oppgaven belyser også den samfunnsmessige konteksten i Norge mellom 1950-1970, som jeg mener frambrakte Nomes perspektiv og metode, bl.a. etterkrigstiden, positivismekritikken og slutten på framskrittstroen. Jeg trekker dessuten inn Nomes rolle på Menighetsfakultetet og hvordan også den reflekterer den kulturåpne holdningen som er karakteristisk for ham. Nome la særlig vekt på individets betydning, betydningen av det irrasjonale(det som ikke kan utledes rasjonalt, det ubevisste) for ens helhetssyn, og den kristne tros betydning i den moderne tid. Nome hadde et åpenbaringsorientert utgangspunkt for sin livsorientering, noe som skinner igjennom hans overordnede perspektiv og metode.

This master thesis is a history of ideas 'reveal' project to show how John Nome (1904-1980), professor of ethics and philosophy of religion at the MF Norwegian School of Theology, worked as a cultural broker and method developer during the period 1952-1970. I have used a sample of his texts to show how he turned to the general society to clarify the foundation of man's world orientation. Nome was thus a theologian, philosopher, historian, sociologist and cultural philosopher in one. The issues he deals with in these texts include humanistic versus Christian spirituality, Ingmar Bergman's films, professional ethics, Marxism, Sartre, Kierkegaard, ethics and post wartime challenges. Through a wide range of contemporary issues Nome shows his philosophical, theological and ethical position, while he also develops his "axiom-critical" method. I think he developed this method as part of a larger project to show that Christian faith was still fully viable in the modern world. The thesis also highlights the social context in Norway between 1950-1970, which I think brought forth Nome's perspective and methodology, such as the post war period, positivism criticism and the end of the faith in progress. I also reflect on Nome’s role at the MF Norwegian School of Theology and how well it reflects the cultural-open attitude that was characteristic of him. Nome put special emphasis on the individual's importance, the importance of the irrational (that which cannot be deduced rationally, the unconscious) in one’s world view, and the importance of Christian faith in modern time. Nome had a revelation-based point of departure for his life-orientation, which becomes apparent in his overall perspective and method.