Abstract
Hulda Garborg (1862-1934) hadde et stort engasjement for norsk tradisjon. Dette omfatter områder som bunad og folkedans, hus og hjem, matlaging, og nynorsk. Hun viste også et stort engasjement i forskjellige samfunnsdebatter, som kvinnesak, samfunnsstruktur, og konflikter mellom ulike grupper i et samfunn. Engasjementet strekker seg godt utenfor Norges grenser, for eksempel var de amerikanske indianernes levemåte og rettigheter et stort interesseområde. Hulda studerte livsfilosofi, samfunn, og religion på et internasjonalt plan. I oppgaven tematiserer jeg dette samfunnsengasjementet, samt hvordan det påvirket Huldas arbeid med norsk tradisjon. Autoritet i forbindelse med kulturell identitet kommer også inn som et tema, da Hulda var opptatt av å formidle sin kunnskap gjennom bøker og artikler. Ved å sette Huldas arbieder og holdninger i sammenheng med noen av dagens kulturdebatter, og nyere teorier rundt kultur og identitet, viser jeg hvordan lignende problematikker kan dukke opp også i dag.
Ved hjelp av en teoretisk tilnærming, med temaet kulturell identitet som utgangspunkt, går jeg nærmere inn på noen av Huldas arbeider med norsk tradisjon, engasjementet i safunnsdebatter, og autoritet i videreføring og formidling av kultur. Hulda Garborg hadde et fremtidsrettet fokus i sine arbeider, og et vidt og internasjonelt perspektiv på kulturell identitet, filosofi og samfunn. Dette formidlet hun gjennom ulike medier, og kan slik ses som en folkeopplyser.