Mellom sivilisasjonen og isødet : Norske fangstmenns natursyn på Svalbard i perioden 1900-1940

Abstract

Denne oppgaven er en studie av relasjonen mellom mennesket og naturen. Med utgangspunkt i dagbøker fra norske fangstmenn som overvintret på Svalbard i perioden 1900-1940 har jeg sett på hvordan deres daglige liv og virke påvirket deres forhold til og tolkning av naturen. Begrepet natursyn tar utgangspunkt i hvordan individet tolker landskapet og gir det mening som kategorien natur. Dette er en kompleks kategori med mange sider som avhenger av individets tolkningskontekst og erfaringsmessige utgangspunkt. Ved å ta utgangspunkt i fangstmennenes dagbøker har jeg forsøkt å lage en empirinær studie av deres relasjon til naturen som ligger tett opp mot kildematerialet. For å kunne sørge for å dra inn en god fortjeneste etter endt sesong, og for å utsette seg selv for minst mulig risiko, måtte fangstfolket stole på seg selv og sin kunnskap om landskap, vær og dyreliv. Kontrasten mellom årstidene på Svalbard er utpreget: Storm, kulde og mørke preger den arktiske vinteren, mens liv og evig lys preger sommerhalvåret. For å kunne komme i dybden av hvordan dette landskapet preget relasjonen mellom fangstmannen og naturen, har jeg valgt tre innfallsvinkler: Den første tar utgangspunkt i handling og bruker selve fangstpraksisen som en inngang til å se hvordan fangstmannens natursyn påvirkes av de handlingene (fangst) som han utfører i landskapet. Den andre viderefører praksisens betydning for hvordan fangstmannen organiserer landskapet. Dette går på hvordan individet deler opp og trekker usynlige og synlige grenser i landskapet. Den tredje innfallsvinkelen peker på hvordan endringer i tid og landskapet opplevdes for fangstmennene, både med utgangspunkt i kalendertid og hvordan tiden kan erfares i landskapet. Fangstmennene levde i stor grad i et spenningsfelt mellom det moderne samfunnet i Norge og fangstterrenget på Svalbard. Både materielt, teknologisk, geografisk, topografisk og kognitivt var det store avstander mellom de to, men likevel hadde fangstmannen tilhørighet i begge leire. Avstanden og natursynet tok del i dette spenningsfeltet gjennom å polarisere naturen på fastlandet og på fangstfeltet i fangstmannens forestillingsverden, slik at de stor som to typer natur på hver sin ende av en skala: liv/fravær, frodig/øde, kulde/varme. Men selv om avstand preger natursynet er også nærhet til landskapet et grunnleggende trekk ved fangstmannens tilværelse.

This paper is an attempt to delve deep into the relationship between man and his surroundings to uncover the place that is Nature. This is done by close study of a number of journals written by Norwegian trappers based off the Arctic Archipelago Svalbard, all of which were written between 1900 and 1940. “How did the trappers create and interpret nature?”. To answer this question, I’ve chosen three perspectives that touch on how the individual creates meaning and order to their lifeworld. The first takes a look at how a sense of place is created through praxis and being in the world, in this case trapping and hunting specifically. The second perspective tries to show how different spaces both inside and outside the range of view are given different meaning and significance. The third perspective is spatio-temporal, meaning it tries to reach for the connection between time and space. This touches on how time is experienced by the trappers both as a spatial and temporal phenomenon manifested by changes in nature, such as the return of the sun in spring, and with it the migratory birdlife. All these perspectives together show how complex the category Nature truly is, and in how many ways it relates to both individual and surroundings.