| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om overgriperperspektiver på voldtekt. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer med 8 terapeuter, som alle har erfaring med behandling av personer som har begått seksuell vold, belyser jeg ulike sider ved voldtekt som sosial og kjønnet handling. Terapeutenes perspektiver drøftes opp mot eldre og nyere feministisk og kjønnskritisk teori, og forskning om maskulinitet(er), seksualitet, vold, voldtekt, avvik og handlingsbetingelser. Et formål har vært å ‘teste’ feministiske hypoteser om kjønn og voldtekt opp mot den ‘voldtektsvirkeligheten’ mine informanter møter i sin hverdag i terapirommet. Sentrale problemstillinger er: Hva er kjønnskomponenten i voldtekt? Hvordan kan voldtekt forstås som kjønnet handling, hva som utgjør det kjønnede innholdet i voldtekten? Hva kan gjenfinnes av forestillinger om og forventninger til kjønn i klientenes fortellinger om voldtektene de har begått? Hvordan spiller voldtekten inn på og påvirkes av mannens opplevelse av seg selv som mann, og finnes det paralleller til hvordan han ser på sitt offer som kvinne?
Kjønn som analytisk kategori tematiseres først og fremst som sosialt kjønn – kjønn som relasjonell praksis, som læring, og som et sett av forventninger og normer. Kjønn gjøres i samspill med andre, og kjønn konstituerer identitet gjennom kjønnede praksiser. Handlinger kan bekrefte eller springe ut av kjønnsidentitet, men de kan også utfordre den samme kjønnsidentiteten. Slik sett står handlinger og identitet i et dialektisk forhold til hverandre. Disse perspektivene utforskes i oppgaven. Mitt teoretiske utgangspunkt er sosialkonstruktivistisk. Seksuell vold er noe som forekommer i en sosial virkelighet som skapes, gjenskapes og forsterkes kontinuerlig gjennom sosiale prosesser og utvekslinger mellom aktører i den sosiale virkeligheten. Sosial handling, inkludert vold, har utgangspunkt i handlingsbetingelser, og disse handlingsbetingelsene skapes delvis av det sosiale rommet handlingen utspilles i, som aktøren selv også er del av.
Feministisk voldtektsforskning har vært opptatt av hvordan kjønnsmaktordningen mellom kvinner og menn skaper voldtekt, og hvordan voldtekten i sin tur gjenskaper denne dominansrelasjonen. I denne oppgaven viser jeg hvordan feministisk voldtektsforskning opererer etter noen underliggende premisser som tegner voldtekt i et spesifikt kjønnet bilde. Ut fra dette har jeg formulert tre spørsmål som min analyse er sentrert rundt. Premissene er gjenstand for debatt, forhandling og kunnskapskamp også innenfor det feministiske voldsforskningsfeltet, og utgjør slik ikke etablerte ‘sannheter’. Derfor har jeg formulert premissene som spørsmål, og ikke som påstander. Spørsmålene lyder: Handler voldtekt om vold, makt og kontroll – eller om sex? Kan «dårlige holdninger» føre til voldtekt? Og til slutt: Er voldtekt et valg? Ved hjelp av en deduktiv og semantisk variant av tematisk analyse (Braun & Clarke 2006) drøftes de tre spørsmålene i lys av terapeutenes refleksjoner om dem og om beslektede temaer, og i lys av teori og annen forskning.
Dersom voldtekt skal underlegges en helhetlig analyse som sosial, kjønnet handling må også perspektiver med utgangspunkt i menns livsverden inkluderes. Ut fra Per Isdals begrep «meningen med volden» (2000) synliggjør jeg hvordan voldtekt kan forstås som en sosial handling med betydning utover handlingen i seg selv – den peker både bakover, mot forhold i overgriperens liv før handlingen, innover, mot psykologiske forhold, og utover, mot den sosiale, kulturelle og historiske konteksten han orienterer seg i. Terapeutenes refleksjoner tyder på at det kjønnede innholdet i voldtektshandlingen for deres klienter handler vel så mye om holdninger til og forestillinger om menn og mannlighet som det handler om «kvinnesyn». I tillegg drøftes ulike former for rettferdiggjøring av voldtektshandlingen fra overgriperens side, i relasjon til holdningsspørsmålet. Makt, vold og kontroll er viktige momenter i en utøverorientert voldtektsforståelse, mener terapeutene, men vold og makt får ulike uttrykk og har ulike opphav, og lar seg derfor ikke reduseres til ett enkelt perspektiv – for eksempel et rasjonelt kost/nytte-perspektiv. Mine informanter mener at seksualitet har betydning for å forstå voldtektshandlingen, men også her er flere perspektiver på det seksuelle innholdet nødvendig for å ivareta kompleksiteten. Seksualiteten kan brukes som voldsverktøy, men den kan også være hensikten med handlingen i seg selv. I det siste tilfellet setter flere av terapeutene seksualiteten i sammenheng med psykologiske behov hos overgriperen, og seksualiteten peker slik langt ut over seksuell eller kroppslig tilfredsstillelse. I drøftingen av det siste spørsmålet tar jeg for meg ulike sider ved det bevisste, rasjonelle eller intensjonelle handlingsvalget i forhold til voldtekt. Jeg diskuterer terapeutenes oppfatninger om sine klienters handlingsvalg opp mot ulike forståelser av det kriminologiske subjektet.
I min avsluttende drøfting argumenterer jeg for en form for psykososial mykdeterminisme i møtet med overgriperperspektivet. Psykososiale forklaringer av voldtekt anerkjenner at årsaker til handling må analyseres med utgangspunkt i den individuelle og motsetningsfylte biografien, inkludert men ikke avgrenset til psykologiske faktorer, og samtidig med et fast blikk på den sosiale verden biografien både skapes gjennom og gjenskaper. | nor |