| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg Stifinner’n i Oslo fengsel, sett fra de innsattes synsvinkel. Stifinner’n er et samarbeidstiltak mellom kriminalomsorgen og Tyrilistiftelsen, og har som formål å redusere tilbakefallet til rusmiddelbruk og kriminalitet for avdelingens deltakere. Oppgaven tar utgangspunkt i to problemstillinger. Det første problemstillingen er:
- På hvilke måter opplever innsatte med ruserfaring at Stifinner’n i Oslo fengsel er en del av fengselssystemet og hva trekker de fram som særegent for enheten?
Og det andre problemstillingen lyder:
- Tillegger innsatte med ruserfaring Stifinner’n noen betydning i forhold til egen livssituasjon? Hvis ja, på hvilke måter?
For å kunne belyse disse spørsmålene, er oppgaven er forankret i kvalitativ metode. Jeg har tatt utgangspunkt i intervju med 6 innsatte, og spurt dem om ulike forhold som har med deres hverdag på Stifinner’n å gjøre. Aldersmessig spenner informantene fra 20-årene til 40-årene, men felles for dem alle er at de hadde en lang ruskarriere bak seg på intervjutidspunktet. Et annet fellestrekk er ønsket om å legge fortiden bak seg og følge samfunnets smale sti i framtiden, derav undertittelen i denne oppgaven. Observasjon er også benyttet i utstrakt grad, og benyttes for å supplere eller underbygge de innsattes poenger og historier.
Jeg benytter meg videre av faglitteratur, lovverk og offentlige publikasjoner i denne masteravhandlingen, i tillegg til teoretiske hovedverktøy fra Foucaults, Bourdieu og Goffman. Nærmere bestemt er det snakk om Foucaults hyrdemaktteori, Bourdieus habitusbegrep og Goffmans teori om rollespill og selvpresentasjon.
Drøftingen peker i retning av at de innsatte oppfatter Stifinner’n som en del av fengselssystemet. I tillegg til selve frihetsberøvelsen, fremstår også fysiske kjennetegn som alarmer, nøkler, låste dører, gitre og omgivelsene rundt Stifinnerhuset som stadige påminnelser om det. Men de innsatte erfarer også at Stifinner’n på sett og vis skiller seg fra avdelinger de finner det relevant å sammenlikne enheten med. Tre positive særegenheter kommer til syne som en følge av avdelingens virke. For det første opplever informantene at Stifinner’n synes å ha et langt større fokus på individuelle hensyn og individuell tilrettelegging enn andre fengselsavdelinger. For det andre omtales relasjonen mellom de innsatte og de ansatte som positiv og spesiell. De innsatte beskriver at det, på en helt annen måte enn i andre fengselsavdelinger, føles naturlig å omgås og samhandle med de ansatte på Stifinner’n. For det tredje forklares Stifinner’n som en fengselsavdeling med mye omsorg, noe som anses som en trygghet blant de innsatte på avdelingen.
Med disse særegenhetene som et bakteppe, blir fokus deretter rettet mot betydningene som de innsatte tillegger Stifinner’n i forhold til egen livssituasjon. I den forbindelse vies fenomenene motivasjon og tillit spesiell oppmerksomhet.
Motivasjonen kommer til syne ved at de innsatte fremstår som genuint interesserte i å endre sin livssituasjon. I den sammenhengen anses Stifinner’n som en viktig samarbeidspartner og alliert våpendrager i kampen for et fremtidig liv uten rus og kriminalitet. Avhandlingen viser i den forbindelse til at både ytre- og indre motivasjon kan sies å forekomme hos de innsatte. Foucaults hyrdemaktteori blir brukt til å belyse ytre motivasjon, mens Bourdieus habitusbegrep anvendes for å belyse indre motivasjon.
Tillit blir av de innsatte beskrevet som et essensielt element i ønsket om livsendring. Men motsetning til motivasjonen, som de innsatte gjerne er i besittelse av når de ankommer avdelingen, må gjerne tillit utvikles over tid. De innsatte opplever at grobunnen for tillit er god på Stifinner’n. Dette kommer til syne gjennom de innsattes til velvillige innstillinger til urinprøver, fravær av uniform hos de ansatte, samt avdelingens innkjøringstur og de innsattes mulighet til å få utfolde seg i arbeid. Ved hjelp av Goffmans teori om rollespill og selvpresentasjon, kommer det dog fram at de innsatte i ulike anledninger utnytter sin ervervede tillit på Stifinner’n i hensikt av å oppnå goder eller skjule sannheten. Dette gjelder både som enkeltpersoner og som lag.
Samlet sett ser tilliten på avdelingen likevel ut til å spille positivt inn på informantenes livssituasjon. Den skaper samhold, et bedre selvbilde og en bedre relasjon til andre mennesker, både innsatte og ansatte. | nor |