| dc.description.abstract | Sammendrag
”Et sted mellom livet og kista”
- varetektsfangers opplevelse av varetekt
Av: Synnøve Berg Colling
Veileder: Hedda Giertsen
Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Universitetet i Oslo
Våren 2013
Fokuset på norske fengsler som ”luksushotell” og ”feriekoloni” er kjente overskrifter i dagens mediebilde og fremstilling av fengsel. Samtidig har varetektspraksisen i Norge mottatt mye kritikk fra ulike hold, blant annet for bruk av isolasjon og for lite fokus på menneskelig kontakt og aktivisering. Med dette som utgangspunkt fokuserer denne oppgaven på spørsmål om hvordan det egentlig er å sitte i varetekt i norske fengsler i dag. Sett i lys av idealer og realiteter av norsk varetektspraksis, hvordan opplever fangene varetektsoppholdet? Denne problemstillingen har blitt forsøkt besvart gjennom en kvalitativ studie bestående av intervjuer av åtte informanter, herunder to betjenter og seks varetektsfanger ved to ulike fengsler.
Informantene, både betjenter og innsatte beskriver ulike sider av varetekten som utfordrende på en rekke punkter. Temaer som tid, identitet og usikkerhet rundt oppholdet er i den empiriske delen av oppgaven sentrale temaer. Relatert til hvordan det oppleves å sitte i varetekt, samt hva det gjør med fangene er sentralt. Videre er måter å håndtere disse opplevelsene på viktige beskrivelser for å skape et bilde av varetektens realiteter. Som nevnt over har Norge mottatt kritikk fra ulike organer, blant annet fra Europarådets torturovervåkingskomité for bruk av varetekt, spesielt relatert til isolasjon og menneskelig kontakt. Disse elementene blir naturlig å berøre som del av varetektsfangenes beskrivelser og opplevelser.
Idealene av varetektspraksisen gjøres rede for med utgangspunkt i straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, samt offentlige dokumenter som St.meld.nr 37 ”straff som virker- mindre kriminalitet”. Dette gir et bilde av det helt konkrete, formelle grunnlaget for varetekt, samt hva den bør inneholde og hvordan den bør gjennomføres. St.meld.nr 37 gir en oversikt over noen av de ulike utfordringene som varetekten medfører. Videre gir stortingsmeldingen en henvisning til hva som bør gjøres for å bøte på disse belastningene en varetektsfange blir utsatt for. Dette blir diskutert sett i lys av realiteter av opplevelsene som blir beskrevet av varetektsfangene.
Anvendt litteratur og teori baserer seg hovedsakelig på tidligere fengsels- og institusjonsforskning. Dette er arbeid basert på innsatte som soner en dom i fengsel, eller som er tvunget til et opphold i en institusjon på annet grunnlag enn en varetektsfange. Grunnlaget for frihetsberøvelsen relatert til varetekt handler først og fremst om etterforskningsmessige hensyn. Allikevel er det trukket paralleller til slike teoretiske perspektiver, basert på at opplevelsene i varetekt, handler i stor grad om opplevelsen av å bli fratatt friheten - samt de ekstra belastningene varetekten medfører for mange. Dette er belastninger som den brå og plutselige starten, usikkerheten, isolasjon både i en innkomstavdeling, samt isolasjon som en del av hensynet til etterforskningen. Det å ikke ha muligheten til å se fremover, telle ned dager eller gi beskjed til familie og venner om når du kommer ut fremstår som belastende for mange av informantene.
Så hva gjør det med deg å sitte i varetekt? Hvordan påvirker det deg? Hvordan takles det? Er det beskrivelser basert på bitterhet og følelser av urettferdighet fordi du blir fratatt friheten? Eller handler det om opplevelser og beskrivelser av en ekstrem hendelse og inngrep i en persons liv som oppleves og takles på ulike måter?
Dette er diskusjoner som blir tatt opp fortløpende gjennom oppgaven med fokus på å besvare og belyse problemstillingen: Hvordan opplyser fangene varetektsoppholdet? Sett i lys av idealer og realiteter av varetektspraksisen i Norge i dag. | nor |