Abstract
Fremstillingen vurderer hvilket handlingsrom nasjonale myndigheter har til å anvende lokale tilknytningskrav og lokale avgiftsordninger innenfor reglene om de fire friheter. Det blir vurdert hvorvidt lokale tilknytningskrav, eksempelvis krav om bosetting i en kommune, alltid utgjør et indirekte diskriminerende tiltak i EØS-rettslig betydning.
Videre blir fire utvalgte "lokale hensyn" underkastet en nærmere vurdering. Hovedspørsmålet er om disse legitimt kan begrunne lokale tilknytningskrav som utgjør en restriksjon på den frie bevegelighet.
Avslutningsvis blir det vurdert om forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning hindrer nasjonale myndigheter i å anvende lokale avgiftsordninger.
Flere av funnene blir videre holdt opp mot den skisserte ordningen med pliktig kommunal kontanstøtte til barnefamilier.