Retten til kjønnsidentitet som menneskerettighet : Kan norsk forvaltningspraksis' krav om irreversibel sterilisering ved endring av fødselsnummer forsvares?

Abstract

I avhandlingen undersøker jeg hvorvidt vilkåret om irreversibel sterilisering ved kjønnsbekreftende behandling er i tråd med gjeldende rett slik den kommer til uttrykk i EMK artikkel 8 lest i lys av prinsippene om selvbestemmelsesrett og integritetsvern. Er dette en nødvendig og forholdsmessig betingelse for endring av juridisk kjønn i Norge i 2013?

Slik forvaltningspraksis er i dag, kreves irreversibel sterilisering for å endre fødselsnummer. For KtM transseksuelle ved at livmor, eggledere og eggstokker må fjernes slik at muligheten til å bære frem et barn opphører, og for MtK transseksuelle gjennom fjerning av testikler. Myndighetene griper på denne måten inn i enkeltindividenes privatliv og gjør kroppen til noe som aldri fullt ut vil kunne eies av individet selv.

Ut fra en dynamisk tolkning av EMK på bakgrunn av praksis fra EMD, internasjonale og nasjonale anbefalinger og empiriske undersøkelser av transseksuelles fysiske og psykiske helse vurderes steriliseringsvilkåret å være i konflikt med retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Vilkåret står i sterk kontrast til de grunnleggende prinsippene om selvbestemmelsesrett og integritetsvern som ligger til grunn for EMK. Vilkåret har ikke det nødvendige rettslige grunnlag for et inngrep av en slik alvorlighetsgrad og det kan heller ikke anses å være verken nødvendig eller egnet for å beskytte helse, moral eller andres rettigheter, herunder barns rett.