Minoriteter og lesing

Abstract

Bakgrunnen for masteroppgaven er å se nærmere på minoritetselever og lesing i dagens kunnskapssamfunn. Jeg ønsker å ta utgangspunkt i hva som forventes av elevene på 8.trinn og hvordan møtet med nasjonale prøver kan være. For å gjøre dette har jeg brukt nasjonale prøver i lesing og diskutert resultatene. Spørsmålet er hvordan prøven er konstruert og hvilke utfordringer elevene kan møte underveis. Masteroppgavens formål og problemstilling er å finne ut av om det er forskjeller mellom minoritetselever på 8. trinn i nasjonale prøver i lesing, og om resultatene kan knyttes til elevenes språklige bakgrunn.

Masteroppgaven er bygd opp på følgende måte: først vil jeg ta for meg teori, og på bakgrunn av denne teorien vil jeg presentere resultatene fra prøven. Videre vil jeg diskutere resultatene og relatere dem til elevenes morsmål. I tillegg har jeg valgt å fokusere på tre sentrale spørsmål i lys av prøven: 1) Hva kjennetegner de ulike tekstene? 2) Hva slags lesestrategier må elevene bruke for å lære av slike tekster og for å kunne svare riktig på oppgavene? 3) Hvordan må lærere jobbe med elevene?

For å kunne besvare problemstillingen har jeg lest og studert relevant teori som i hovedsak baserer seg på tospråklighet og leseferdigheter. Jeg har valgt å inkludere ulike varianter av tospråklig utvikling for å illustrere ulike språklige utgangspunkt, som elevene kan ha i den norske skolen. Modellene kan også gi en god oversikt over hvilke fordeler og ulemper som kan forekomme i forholdet mellom første og andrespråket. I tillegg har jeg brukt relevant informasjon fra Utdanningsdirektoratets nettsider, for å kunne ta for meg nasjonale prøver. Jeg har valgt å ta med eksempeloppgaver for å illustrere hvordan oppgavene er konstruert.

Datamaterialet er hentet fra Kamil Øzerks prosjekt om nasjonale prøver i lesing på 8. trinn. Innsamlingen av dette materialet er i form av kvantitativ metode, der den eneste faktoren vi kjenner til er elevenes morsmål. Elevene er delt inn i tre elevgrupper: N=29 elever med norsk som morsmål, N=24 elever med morsmål med latinske alfabet og N=43 elever med morsmål med ikke- latinske alfabet. Begrunnelsen for valg av inndeling er at språkene først og fremst skiller seg gjennom ulike alfabetsystem. I tillegg finnes det flere språkspesifikke retningslinjer for hvordan språkene er bygd opp og hvordan de brukes. Fra et flerkulturelt pedagogisk perspektiv kan et slikt utgangspunkt være utfordrende når det gjelder grunnleggende leseferdigheter i norsk.

Forholdet mellom første og andrespråket spiller en viktig rolle for hvordan minoritetselever kan lære, opprettholde og styrke leseferdigheten. I analysen av datamaterialet har vi brukt SPSS. Resultatene er illustrert i form av frekvenstabeller. Prosjektet er deskriptivt og kan betegnes som ikke- eksperimentell. Det kan være utfordrende å avgjøre hvilke minoritetsgrupper som generelt gjør det sterkt eller svakt i skolesammenheng ut ifra datamaterialet. Målet er å se om det finnes en sammenheng mellom elevenes morsmål og resultatene deres på prøven. Derfor kan man bruke resultatene som et bidrag til pedagogikkens flerkulturelle side, og belyse utfordringer i leseferdigheter på 8.trinn.

Resultatene viser stor grad av variasjon i gruppene. Det er få oppgaver der flertallet av elevene i gruppene oppnår tilfredsstillende resultater. De største forskjellene viser seg i oppgaver som er mer fortellende og de oppgavene som har innspill av illustrasjonsformer. Analysen viser at nesten alle gruppene er svake på noen tekster og at ingen av gruppene er konsekvent sterkere enn de andre i markant grad. Med hensyn til avgrensing og datamateriale vil oppgaven bære preg av kvantitativ tankegang, der vi bare forholder oss til det materialet forteller oss. Jeg har funnet ut at det er flere faktorer enn elevens morsmål som kan spille en viktig rolle for elevenes leseferdigheter og hvordan de presterer i prøven. Disse faktorene kan være barnehagebakgrunn, sosioøkonomisk status, undervisningens kvalitet, lærerens kompetanse og klassestørrelse.

I lys av problemstillingen ser jeg på forskjellen mellom ulike minoritetselever gjennom nasjonale prøver, noe som vil øke bevisstheten rundt utfordringer knyttet til minoritetselever og lesing. Gjennom en læreplanbasert nasjonal prøve i lesing, som baserer seg på det som forventes av alle elever på 8. trinn i den norske skolen, kan oppgaven bidra til en bredere forståelse av ulike minoritetselevers leseferdigheter i norsk.