Kontinuerlig levodopa-behandling hos pasienter med avansert Parkinsons sykdom, retrospektiv studie av pasienter i Vestre Viken

Abstract

Bakgrunn Pasienter med Parkinsons sykdom utvikler ofte motoriske fluktuasjoner og smalt terapeutisk vindu etter flerårig peroral medisinering med levodopa. Kontinuerlig intraduodenal levodopa (IDL) er et alternativ som potensielt kan dempe motoriske komplikasjoner. Flere studier har vist at behandlingen er klinisk effektiv og at den gir økt livskvalitet og jevnere plasmakonsentrasjoner sammenliknet med konvensjonell terapi. I Norge får drøyt 100 pasienter denne behandlingen i dag.

Metode Det ble gjennomført en retrospektiv studie av alle pasienter som hadde prøvd ut kontinuerlig infusjon med levodopa ved nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus fra 2008 til 2012. Datainnsamling for hver enkelt pasient ble gjennomført ved systematisk retrospektiv journalgjennomgang basert på et strukturert formular. Følgende data/scores ble hentet ut: Alder, behandlingstid, ADL målt ved Barthel skala, Hoehn & Yahr-stadium og levodopa-ekvivalente doser før og etter behandlingsoppstart, antall innleggelser, komplikasjoner og kontakter med avdelingen. Deskriptiv statistikk ble brukt, signifikantgrensen ble satt til p=0.05.

Resultater Til sammen 16 pasienter (11 menn, 5 kvinner) har prøvd ut IDL ved Drammen sykehus de siste 4 årene. Gjennomsnittlig behandlingstid var 27 måneder (8-48). Gjennomsnittsalderen ved oppstart av IDL var 73 år (63-83). Tiden fra diagnosetidspunkt til start av IDL-behandling var gjennomsnittlig 13 år (10-20). Det var ingen forskjell mellom kvinner og menn med hensyn til alder, sykdomsvarighet eller antall andre sykdommer ved oppstart med IDL. Det var ingen bedring i sykdomsgrad målt ved Hoehn & Yahr-stadium eller ADL-funksjon målt ved Barthel skala før og etter oppstart av IDL. Gjennomsnittlig levodopa-ekvivalent dose økte fra 1061 mg (700-1594) før oppstart med IDL til 1845 mg (850-3064) etter oppstart med behandlingen. Gjennomsnittlig antall innleggelser etter innsatt pumpe var 5 (2 -16), mens gjennomsnittlig antall komplikasjoner koblet til pumpe eller sondesystem var 5 (0-13). Det var ingen sammenheng mellom alder og antall komplikasjoner, innleggelser eller kontakter med avdelingen.

Konklusjon Sammenliknet med andre studier var pasientpopulasjonen vi studerte eldre og hadde lengre sykdomsvarighet ved oppstart av behandling. Retrospektivt kunne vi ikke påvise bedring i funksjonsnivå etter oppstart av IDL, til tross for at pasientene opplevde en subjektiv bedring. Intraduodenal levodopa-behandling ser ut til å være et godt alternativ til en hardt rammet pasientgruppe, men prospektive funksjonsregistreringer bør gjøres systematisk.

Background Patients with Parkinson's disease often develop motor fluctuations and decreasing therapeutic window of oral levodopa after years of treatment. Continuous intraduodenal levodopa (IDL) is an option that can potentially reduce motor complications. Several studies have shown that treatment is clinically effective and may enhance quality of life and more stable plasma concentrations compared with conventional therapy. In Norway, more than 100 patients are treated with IDL.

Method A retrospective study of all patients who had tried continuous infusion of levodopa at the neurological department, Drammen Hospital from 2008 to 2012 was conducted. Data collection for each patient was conducted by systematic retrospective record review based on a structured form. The following data / scores were extracted: age, duration of treatment, ADL as measured by the Barthel ADL scale, Hoehn & Yahr stage and levodopa-equivalent doses before and after initiation of treatment, number of admissions, complications, and contacts with the department. Descriptive statistics were used, significant threshold was set to p = 0.05.

Results A total of 16 patients (11 men, 5 women) have tried out IDL at Drammen hospital during the last 4 years. The mean treatment duration was 27 months (8-48). The average age at the start of IDL was 73 years (63-83). The average time from diagnosis to initiation of IDL-treatment was 13 years (10-20). There were no differences between the sexes as regards to age, duration of disease or number of concomittant diseases at time of initiation of treatment. There was no improvement in disease severity as measured by the Hoehn & Yahr stage or ADL function as measured by the Barthel scale before and after initiation of IDL. There was an increase in average levodopa equivalent doses from 1061 mg (700-1594) before to 1845 mg (850-3064) after initation of treatment (p=0.03). The average number of admissions after IDL initiation was 5 (2-16), while the average number of complications associated to the pump or tube system was 5 (0-13). There was no correlation between age and the number of complications, hospitalizations or contacts with the department.

Conclusion Compared with other studies, the patient population we studied were older and had longer disease duration at the start of treatment. Retrospectively, we could not demonstrate improvement in the patients functional level after initiation of IDL, despite the fact that the patients experienced a subjective improvement. Intraduodenal levodopa therapy seems to be a good alternative to a severely affected patient group, but prospective assesments of patients functional level should be done systematically.