Akutte forgiftninger ved sykehus i Oslo 1980-2008 : Insidens, forgiftningsagens og mortalitet

Abstract

Hensikt: Hvert år innlegges ca. 12000 personer med akutte forgiftninger på somatiske sykehus i Norge. God epidemiologisk kunnskap er en forutsetning for å kunne forebygge det høye antallet innleggelser. Denne oppgaven vil kritisk vurdere kvaliteten på ulike forgiftningsepidemiologiske kilder, samt beskrive den epidemiologiske utviklingen av akutte forgiftninger på sykehus i Oslo. Endringer i forgiftningsmønster vil bli spesielt diskutert.

Metode: Oppgaven bygger på en systematisk gjennomgang av giftinformasjonens toksikoepidemiologiske forskningsoversikt, supplert med systematisk litteratursøk i PubMed.

Resultater: Norsk Pasientregister (NPR) gir statistikk over sykehuskontakter, men er begrenset grunnet et lite detaljert kodesystem og dårlig kodepraksis ved norske sykehus. Dødsårsaksregisteret (DÅR) gir mer spesifikk informasjon om forgiftningsagens siden det baserer seg på det internasjonale ICD-10 kodeverket, som er mer detaljert. Retrospektiv epikrisegjennomgang kan gi verdifull informasjon, men det er vanskelig å hente ut alle epikriser for helhetlig gjennomgang, noe som vil kunne gi et skjevt bilde. Videre vil slike studier være begrenset av kvaliteten på epikrisene. Prospektive studier er bedre egnet, da disse representerer et mer komplett og uselektert bilde. I Oslo har det blitt gjort tre slike studier. Studiene viser en årlig insidens av sykehusinnleggelser som har holdt seg stabilt på mellom 2 og 3 / 1000 innbyggere. De vanligste agens i Oslo var i 2008 etanol, benzodiazepiner, paracetamol, opioider og GHB.

Konklusjon: Oslo har en ulik forgiftningsprofil enn Norge som helhet, og mye tyder på et større misbruk av narkotika og legemidler i Oslo enn andre deler av landet. På tross av at Oslostudiene er utført prospektivt og derved gir best informasjon om forgiftningsepidemiologien, er de derfor ikke nødvendigvis representative for tilstanden i Norge som helhet. Tilsvarende prospektive studier utenom Oslo etterlyses. Etanol og benzodiazepiner var hyppigste årsak til sykehusinnleggelse i Oslo alle tre årene som er undersøkt. Det har etter 1980 blitt en økt prehospital behandling av opiater, mens antallet opiatforgiftninger i sykehus sees ganske uforandret fra 2003 til 2008. Basert på tall fra Oslo er det ingen holdepunkter for at LUA-ordningen (Legemiddel Utenfor Apotek) har ført til økt antall innleggelser eller dødsfall grunnet paracetamol. Andre undersøkelser (retrospektive registerstudier) viser en økning i antall alvorlige paracetamolforgiftninger. Det har i samme periode har vært en signifikant økning i antall henvendelser grunnet paracetamol til giftinformasjonen. Siden det ikke er noen opplagt forklaring på det økte antallet henvendelser, er det grunn til å følge med på utviklingen. Oslostudiene viser et stabilt høyt antall forgiftninger med GHB i sykehus i årene 2003-2008.

Background: Each year approximately 12000 people are hospitalized due to acute poisoning in hospitals in Norway. Epidemiological knowledge is necessary to prevent the high number of admissions. This paper will critically evaluate the quality of different epidemiological sources, and describe the epidemiological changes of acute poisoning in hospitals in Oslo. Changes in the pattern of toxic agents will be addressed in particular.

Methods: The study is based on a systematic review of an epidemiological overview made by the National Poison Information Service, supplemented by a systematic search in PubMed.

Results: The Norwegian Patient Register provides statistics on hospital contacts, but is limited due to a poorly detailed coding system and poor coding practice in Norwegian hospitals. The National Register of cause of death give more specific information about the toxic agent, since it is based on the international ICD-10 coding system, which is more detailed than the Norwegian. Retrospective review of discharge summaries can provide valuable information, but it is difficult to extract all hospital records for a comprehensive review, and it could therefore give a biased picture. Furthermore, such studies are limited by the quality of the discharge summaries. Prospective studies are better suited, since they define a hypothesis in advance, giving a more complete and unselected dataset. In Oslo, there have been three such studies. The studies show an annual incidence of hospital admissions that has remained stable between 2 and 3/1000 inhabitants. The most common agents in Oslo in 2008 were ethanol, benzodiazepines, paracetamol, opioids and GHB.

Conclusion: Oslo has a different "poisoning profile" than Norway as a whole. Although "the Oslo studies" was performed prospectively, which provides the best information about poisoning epidemiology; they do not necessarily reflect the situation in the whole of Norway. Similar prospective studies outside Oslo are called for. Ethanol and benzodiazepines were the most frequent toxic agents that caused hospitalization the three years this was studied. The incidence of hospitalization due to opiates is reduced. Based on figures from Oslo, there is no evidence that the LUA-arrangement (Drugs Outside Pharmacy) has led to an increased number of hospitalizations or deaths due to paracetamol. Other studies show an increase in the number of severe paracetamol poisonings. In the same period, there has been a significant increase in inquiries due to paracetamol to the National Poison Information Service. Since there is no obvious explanation for the increasing number of inquiries, there is a need to monitor the further development. "The Oslo studies" showed a high, yet stable number of hospital admissions due to GHB between 2003 and 2008.