Ventemottak i brann og UDI i krise : En kvalitativ studie av Utlendingsdirektoratets krisekommunikasjon og tre norske avisers dekning under ventemottaksopptøyene sommeren 2010

Abstract

6. juli 2010 gikk en gruppe avviste asylsøkere til opprør mot norsk asylpolitikk, ved å sette fyr på Lier ventemottak. Asylsøkerne var frustrerte over leveforholdene ved mottaket, og reagerte med vold, hærverk og ildspåsettelse. Opptøyene vekket stor oppmerksomhet i norske medier, og i dagene som fulgte ble Utlendingsdirektoratet stilt overfor en betydelig kommunikasjonsmessig utfordring. Ut ifra et krisehåndteringsperspektiv, søker denne oppgaven å belyse hvordan UDI håndterte ventemottaksopptøyene i 2010. Hvilke tiltak satte de til verks, hvilke budskap ønsket de å nå ut med i mediene og i hvilken grad opplevde de å lykkes i arbeidet? Basert på en kvalitativ rammeanalyse av tre norske avisers dekning av opptøyene, samt intervjuer med kommunikasjonsansvarlige i direktoratet, er formålet å undersøke hvordan UDI arbeidet strategisk med kommunikasjon og omdømmehåndtering under ventemottaksopptøyene, og hvordan denne krisen ble dekket i norske aviser. Analysen avdekket at avisene utpekte UDI som «syndebukk», og tilskrev direktoratet en stor del av ansvaret for opptøyene. Direktoratets hovedbudskap om at dette var fullstendig uakseptabel oppførsel fra personer som oppholder seg ulovlig i Norge, ble til en viss grad overskygget av konkurrerende argumentasjon fra både interesseorganisasjoner og asylsøkerne selv. Videre bidro analysen til å illustrere hvorfor det er viktig for en offentlig etat som UDI å arbeide strategisk med kommunikasjon og omdømmehåndtering. Et godt omdømme kan bane veien til aksept og anerkjennelse, og fungere som et skjold under kriser. Det kan også styrke offentlighetens tillit til direktoratet, noe UDI er fullstendig avhengig av for å bevare sin myndighet og gjennomslagskraft på asylfeltet.

On the 6th of July in 2010, a group of rejected asylum seekers rioted against Norwegian asylum policies, by setting fire to Lier Departure Center. The asylum seekers were frustrated by the living conditions at the center, and responded with violence, vandalism and arson. The riots attracted great attention in Norwegian media, and in the days that followed, the Norwegian Directorate of Immigration was faced with a major communication challenge. From a crisis management perspective, this thesis aims to illustrate how the UDI dealt with the Departure Center riots in 2010. What measures did they carry out, which messages did they want to convey, and to what extent did they experience to succeed? Based on a qualitative frame analysis of three Norwegian newspapers’ coverage of the riots, as well as interviews with communication advisors from the UDI, the objective is to examine how the UDI worked strategically with communication and reputation management during the Departure Center riots, and how this crisis was portrayed in Norwegian newspapers. The analysis found that the newspapers designated the UDI as a “scapegoat”, and attributed the Directorate a great part of the responsibility. The Directorate’s main message, that this incident was completely unacceptable behavior from people illegally residing in Norway, was somewhat overshadowed by conflicting arguments from both NGOs and the asylum seekers themselves. Furthermore, the analysis contributed in demonstrating why it is important for a government agency such as the UDI to work strategically with communication and reputation management. A strong reputation can pave the way for acceptance and acknowledgement, and act as a shield in a crisis. It can also enhance the general public’s confidence in the agency, which the UDI is fully dependent on to maintain its authority and influence in asylum affairs.