"Krossen Din vil ég då etter evne heidra" : Den troende i møte med lidelseskrusifikset i Tretten kirke i før- og etterreformatorisk tid

Abstract

I denne oppgaven tar jeg for meg det yngste av de to middelalderske krusifiksene fra Tretten kirke i Gudbrandsdalen. Krusifikset er datert til 1300-tallet og er en svært ekspressiv fremstilling av Kristi lidelse, med et sterkt fokus på blod. Et annet markant trekk er slitasjespor etter mange mennesker som har berørt det. Berøringssporene er imidlertid ikke mulig å datere, dermed er muligheten til stede for at de kan ha blitt påført både i før- og etterreformatorisk tid. Uansett datering, slitasjefeltene er åpenbare spor etter mange mennesker som har hatt en spesiell hengivenhet overfor krusifikset, og med utgangspunkt i dette nære forholdet mellom (kunst-)verk og det troende menneske ønsker jeg å sirkle inn en forståelse av hvilket meningsinnhold krusifikset har hatt for dem, m.a.o hvilken kultisk funksjon krusifikset har hatt. Dette innebærer både en analyse av dets grunnleggende, kristne ikonografi og en undersøkelse av både før- og etterreformatoriske, skriftlige kilder som kan kaste lys over de troendes forhold til denne typen krusifikser. I forlengelsen av dette er det naturlig å se nærmere på hvor i kirkerommet krusifikset har vært plassert, slik at de faktisk har kunnet røre ved det. Så langt jeg har kunnet avdekke er det ingen kunsthistorikere som tidligere har behandlet dette krusifikset med utgangspunkt i slitasjefeltene; intensjonen med denne oppgaven er derfor å bidra til en forståelse av krusifiksets funksjon overfor de troende, både før og etter reformasjonen.