Abstract
Denne avhandlingen tar for seg den agrare bosetningen i Østfold og Vestfold i perioden fra senneolitikum til merovingertid. Målet er å avdekke kontinuitet eller brudd i denne bosetningen. Avhandlingen baserer seg på materiale hentet fra E6-prosjektet i Råde, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden kommuner i Østfold og to delprosjekter fra E18 i Vestfold. Dette er prosjektene Kopstad–Gulli i Våle, Borre og Tønsberg kommuner og Langåker–Bommestad i Sandefjord og Larvik kommuner. Materialet består av 360 14C-dateringer og 44 typologiske dateringer knyttet til 58 huskonstruksjoner og en mengde andre strukturer i form av kokegroper, ildsteder, graver, nedgravninger, dyrkingsspor osv. Alle dateringer er rekalibrert og der hvor mer enn én datering er knyttet til én struktur, er det utført en Bayesiansk statistisk modellering. I modelleringen er det også lagt inn andre variabler i form av stratigrafiske hensyn der hvor dette har vært tilgjengelig. Modelleringen har innsnevret den statistiske usikkerheten i dateringene, til dels betydelig. Materialet er deretter analysert ut fra fire definerte kontinuitetsbegreper med tanke på å avdekke noen generelle kontinuitetsmønstre over tid. Generelle kontinuitetsmønstre kan ved å fremvise sammenfallende perioder med brudd, vise til perioder med samfunnsendringer.