Personvernhensyn som begrunnelse for ulovfestede bevisforbud

Abstract

At den personlige integritet skal beskyttes mot inngrep utenfra er en helt grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i vårt rettssystem. Likevel kan det oppstå konflikt mellom rettssikkerhetshensyn og effektivitetshensyn når det fremlegges bevis ervervet på betenkelige måter. For å avdekke sannheten er det nødvendig at alle relevante bevis forelegges retten og prinsippet om fri bevisførsel står derfor sentralt i norsk rett. Bevisførselen kan imidlertid innskrenkes når alvorlige personvernkrenkelser oppstår ved bevisets fremskaffelse.

Temaet for oppgaven er i hvilke tilfeller og under hvilke forutsetninger personvernhensyn kan medføre bevisforbud. Ved gjennomgangen av rettspraksis, henvises det fra straffesaker til sivile saker og omvendt når det tas stilling til om bevisførsel av et ulovlig ervervet bevis skal aksepteres. Dette reiser metodiske spørsmål, og som en forlengelse av hovedproblemstillingen skal det derfor undersøkes hvorvidt personvernnormen gjelder på tvers av prosessformene - uavhengig av skiller mellom straffesaker og sivile saker.