Abstract
Barn er en forbrukergruppe som er lett påvirkelige, godtroende, mangler erfaring, og er en ettertraktet målgruppe for de næringsdrivende. Barn blir forbrukere i stadig yngre alder enn tidligere, og i langt større grad. Det kommersielle presset øker, dette resulterer særlig i økt kjøpepress overfor barn. Lovgiver har derfor vedtatt reglene om særlig beskyttelse av barn i kapittel 4 i markedsføringsloven for å klargjøre at barn er en særlig sårbar forbrukergruppe som bør beskyttes.
Markedsføringsloven av 1972 hadde et generelt forbud mot tilgift og kjøpsbetingede konkurranser, men forbudet mot tilgift ble ansett i strid med direktivet, og ble derfor utelatt i den nye loven. Et forbud mot kjøpsbetingede konkurranser finnes fortsatt, men det er tvilsomt om dette kan opprettholdes. Selv om det nå i utgangspunktet er adgang til å bruke tilgift i markedsføring, vil det være et spørsmål om, og i hvilke tilfeller slik handelspraksis vil være å anse som urimelig overfor barn, og dermed forbudt. Dette er et uavklart spørsmål som er veldig aktuelt. Etter at det generelle forbudet mot tilgift ble opphevet har markedsføring med tilgift og konkurranser eksplodert, og mange næringsdrivende benytter seg av dette i markedsføringen, både overfor voksne og overfor barn. Siden det er uavklart om det er adgang til, og i så fall i hvilke tilfeller det er adgang til å benytte markedsføring med tilgift og konkurranser overfor barn, er dette svært interessant å utrede nærmere. Dette vil være hovedkjernen i avhandlingen.
Temaet for avhandlingen er urimelig handelspraksis overfor barn, med særlig vekt på tilgift og konkurranser.