Er det forskjell i funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen hos kvinner med provosert vestibulodyni (PVD) sammenlignet med friske kontroller? : En kasus-kontroll studie

Abstract

Formålet med studien: Å undersøke om det er forskjeller i bekkenbunnsmuskulaturens funksjon målt med trykk og overflate elektromyografi (EMG) mellom kvinner med Provosert Vestibulodyni (PVD) og friske kontroller.

Teoretisk forankring: PVD er en smertetilstand i skjedeinngangen, uten kjent årsak, og som rammer unge kvinner. Smertene beskrives som brennende og stikkende. Prevalens er 12-15 % i fertil alder.

Metode: Dette er en blindet kasus-kontrollstudie med 70 nullipara kvinner. En studie med 49 friske dannet utgangspunkt for styrkeberegningen, og klinisk forskjell i hvile mellom gruppene ble a priori satt til 10 cm H2O (SD12). Med signifikansnivå 0,05, teststyrke 90 % ble 35 deltagere inkludert i hver gruppe. PVD ble diagnostisert av gynekologer i henhold til gjeldende retningslinjer. Sensitivitet for smerte og/eller ubehag i introitus ble utført med q-tips test og visuell analog skala (VAS). Spørreskjema som dekker bakgrunnsvariabler, samt SF-36 ble brukt. Bekkenbunnsmuskulaturen ble undersøkt med vaginal trykkmåler (hviletrykk/styrke/utholdenhet i cmH2O) og muskelaktivitet (µV) ble målt med overflate EMG ved hvile/maks kontraksjon/hold. T-test ble brukt for å analysere forskjellen mellom gruppene, signifikansnivået ble satt til <0.05

Resultater: Gjennomsnittsalder for utvalget var 24.3 år (SD 4.7) og gjennomsnittlig kroppsmasse indeks var 22.0 kg/m2 (SD 2.6). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom gruppene i noen av bakgrunnsvariablene. PVD gruppen hadde signifikante lavere verdier på toleranse for trykk i introitus, og tilsvarende signifikante høyere verdier på VAS score. Kvinner med PVD hadde et signifikant høyere hviletrykk 20.6 H2O (SD 7.1) versus kontrollgruppen: 17.3 H2O (4.4) (p=0.02). PVD gruppen hadde signifikant lavere muskelaktivering under 10 sekunders holdeperiode 465.2µV (SD 218.4), versus kontrollgruppen: 591.1 µV (SD 277.7) (p=0.04).

Konklusjon: Unge kvinner med PVD har et høyere vaginalt hviletrykk, men funnet bekreftes ikke av vaginal EMG-måling. Studien stiller spørsmål ved den vanlige kliniske oppfatning av at det er forhøyet muskulær aktivitet i bekkenbunnsmuskulaturen hos kvinner med PVD.

Abstract

Purpose: The purpose of the present study was to assess if there are differences in vaginal resting pressure, pelvic floor muscle strength and endurance and muscle electromyographic (EMG) activation in women with Provoked Vestibulodynia (PVD) compared to asymptomatic controls.

Literature review: PVD, occurring in the absence of relevant visible findings or a specific, clinically identifiable, neurologic disorder is classified as a pain syndrome, affecting 12-16 % of premenopausal women in the general population. The pain of PVD is characterized as sharp and burning.

Method: An assessor blinded case-control study including 70 nulliparous women was performed. An apriori power calculation was based on data from a study of 49 healthy women, with an estimated clinical relevant difference in resting pressure of 10 cm H2O, SD 12, p-value 0.05 and power 90 %, 35 women were included in each group. Questionnaire for background variables and the 36-Item Short-Form-Health-Survey (SF-36) were used. Vulvar sensitivity was rated with visual analogue scale (VAS) and q-tip force (grams) measurement. Vaginal resting pressure/strength/endurance in (cmH2O) and resting activity/peak/holding time activity in (µVxsec) of the pelvic floor muscles were assessed. Student T-test was used to analyze differences between groups. P-value was set to <0.05

Results: Mean age of the participants was 24.3 years and BMI 22.0 kg/m2, with no significant differences between the groups in any background variables. Q-tip force measurement was significantly lower and VAS measures were significantly higher in the PVD group at all sites of the introitus. The PVD group had significantly higher vaginal resting pressure: 20.6 H2O (SD 7.1) versus controls: 17.3 H2O (SD 4.4) (p=0.02). The PVD group had significantly lower muscle activation during the 10 second holding period; PVD: 465.2 µV (SD 218.4), controls: 591.1 µV (SD 277.7) (p=0.04).

Conclusion: Young, nulliparous women with PVD had significantly higher vaginal resting pressure, but this finding was not confirmed by vaginal surface EMG. The results questions the common clinical experience that there is an association between PFM overactivity and PVD.