| dc.description.abstract | NOKUS-beskatning er, i likhet med skattepålegg for øvrig, inngrep i vernet om eiendomsretten i EMK P1-1. For at beskatningsinngrepet ikke skal være konvensjonsstridig, må protokollens krav til legitimt formål, lovhjemmel og forholdsmessighet være oppfylt.
Drøftelsene i oppgaven viser at NOKUS-reglene i visse tilfeller kan medføre krenkelse av EMK P1-1.
Hva gjelder NOKUS-beskatning av aksjonærer i NOKUS-selskaper uten reell kontroll over selskapets inntekter og utdelinger, er formålet med beskatning legitim. Imidlertid kan reglene i enkelte tilfeller medføre uforholdsmessige skattebyrder i strid med konvensjonen, eksempelvis dersom aksjonærer uten mulighet til å påvirke selskapets disposisjoner og utdelinger beskattes for sin forholdsmessige andel av selskapsoverskuddet, uten faktisk å motta utdelinger. Hvorvidt beskatningen er uforholdsmessig, er avhengig av flere faktorer, blant annet aksjonærens andelsstørrelse og rettigheter i selskapet, og hans muligheter til å selge aksjene. Det lar seg derfor ikke gjøre å oppstille en generell regel for alle tilfeller.
Også NOKUS-beskatning av begunstigede i truster kan være uforenlig med forholdsmes-sighetskravet i EMK P1-1, dersom de begunstigede beskattes for sin forholdsmessige andel av trustoverskuddet uten å faktisk motta utdelinger. Forholdsmessigheten må vurderes konkret, og vil blant annet være avhengig av forholdet mellom total beskatning og total mottatt inntekt. Til forskjell fra aksjonærer er det uten betydning hvilken andel av trustoverskuddet den begunstigede anses å være eier av, ettersom han uansett ikke har innflytelse over utdelingene fra trusten.
NOKUS-reglene omfatter ikke formuesbeskatning, kun inntektsbeskatning. Likevel kom Riksskattenemnda på bakgrunn av NOKUS-reglene til at begunstigede i en diskresjonær trust hjemmehørende i et lavskattland, skulle anses som eiere av trustformuen, og dermed formuesbeskattes for denne. Formuesbeskatning av begunstigede i truster for en beregnet forholdsmessig andel av trust-formuen, er antakelig uten tilstrekkelig presis og forutsigbar lovhjemmel, ettersom fortolkningen lagt til grunn av Riksskattenemnda synes å mangle tilstrekkelig forankring i lovens ordlyd og adekvate rettskilde av vekt. Beskatningen er av den grunn ikke forenlig med EMK P1-1. Videre er det mulig at en slik beskatning vil være uforholdsmessig, men dette må igjen vurderes konkret, tilsvarende forholdsmessighetsvurderingen av NOKUS-beskatning av begunstigede for trustoverskuddet. | nor |