Abstract
I mange avtaler er det vanlig å innta klausuler som regulerer følgene av en eller begge parters konkurs, med det formål å forhindre eller begrense et konkursbos eventuelle inntreden i avtalen. Den vanligste måten å gjøre dette på er ved bruk av såkalte hevingsklausuler. Slike klausuler utformes på forskjellige måter, avhengig av hva slags type kontrakt det er tale om. Bruken av hevingsklausuler er omdiskutert, ettersom konkursboet har en lovbestemt rett til inntreden i skyldnerens avtaler etter dekningsloven § 7-3. Hevingsklausuler reiser derfor en del spørsmål i krysningspunket mellom kontraktsrett og konkursrett. Temaet for denne avhandlingen er i hvilken utstrekning avtaleparter gyldig kan forhindre konkursboet fra inntreden i avtaler, ved bruk av hevingsklausuler.