Mellom begeistring og taushet : Jordmødres fortellinger om jordmorfag, svangerskapsavbrudd og reservasjonsrett

Abstract

Bakgrunn: Jordmorfaget forbindes gjerne umiddelbart med fødselsarbeid. Det jordmorfaglige ansvarsområde er i den moderne tid utvidet til å omfatte både kvinnehelse og reproduktiv helse. Sammenslåinger mellom gynekologiske- og fødeavdelinger, og henvisning av senaborter til fødeavdelingene har dermed bidratt til at jordmødre i økende grad møter svangerskapsavbrudd som en del av deres arbeidshverdag.

Formål: Å få dypere innsikt i og forståelse for de utfordringer jordmødre kan oppleve i arbeidet med tematikken. Ved å løfte frem diskurser som aktiveres i deres fortellinger om jordmorfag, svangerskapsavbrudd og reservasjonsrett, kan bidra til økt innsikt og kunnskap på dette området.

Teoretisk forankring: Sosialkonstruksjonismen er oppgavens vitenskapsteoretiske rammeverk, hvor virkeligheten ses å være konstruert gjennom sosiale prosesser. Det veksles mellom ulike diskursteorier og begrepsanvendelse i utformingen av en forståelsesramme til det empiriske materialet.

Metode: Empirien er fremkonstruert gjennom kvalitative intervjuer av seks jordmødre. I tråd med oppgavens teoretiske forankring er det valgt en bevegelse fra et tematisk til et diskursanalytisk tilnærming av det empiriske materialet.

Resultater: Gjennom analysearbeidet finner man en begeistret tale i jordmorfaget, som handler om en dominerende fødselsdiskurs. Svangerskapsavbrudd italesettes ikke uoppfordret, og kan dermed oppfattes som noe på siden av jordmorfaget. I tematiseringen av svangerskapsavbruddet veksles det mellom en plikten til å hjelpe- diskurs og livets ukrenkelighetsdiskurs. Religionsdiskursen er innleiret i diskursene om livets ukrenkelighet og plikten til å hjelpe. Selv om jordmødres valg av reservasjonsretten kan ha direkte konsekvenser for arbeidsmiljø og organisering, er begrunnelsen for valg i stor grad belagt med taushet. Deres moralske taushet i fortellingene om svangerskapsavbrudd og reservasjonsrett ses som en kontrast til fødselsdiskursens begeistring.

Konklusjon: Oppgaven gir muligheter for videre refleksjoner vedrørende jordmorfag, svangerskapsavbrudd og reservasjonsrett. Ved å se den jordmorfaglige praksisen fra et diskursivt blikk, med sosialkonstruksjonistiske rammer, åpnes muligheter for endring av praksis og arbeidet med denne utfordrende tematikken.

Background: The midwife profession is commonly associated with the situation surrounding childbirth. However, the contemporary midwives` responsibilities have been expanded to include both women's- and reproductive health. The merging of gynecological- and maternity wards, and the referral of late-term abortions to the delivery rooms, have thus increased the possibility for midwives to encounter abortion as part of their profession.

Purpose: The purpose is to obtain a deeper insight and understanding of the challenges which midwives can experience in their work, connected with the topic. By rising the discourses, that are activated in their stories about; midwifery, pregnancy termination and conscience clause, one may get access to further knowledge within these topics.

Theoretical background: This paper's theoretical framework is influenced by social constructivism, where reality is seen to be constructed through social processes. In designing a framework of understanding the empirical material, there has been a need to apply different discourse theories and concepts.

Method: The data presented is constructed through the qualitative interviews of six individual midwives. To approach the empirical material, in line with this paper's theoretical framework a movement from a thematic- to a discursive analytical approach has been chosen.

Results: Through the analysis one finds an enthusiasm amongst the midwives, when speaking about their profession, which is connected with a dominant birth discourse. Abortion is not mentioned unsolicited, and can thus be seen as something on the side of the profession. Within the theme of pregnancy terminations it is an exchange between; an obligation to help the discourse; and a sanctity of life discourse. In addition, a religious discourse is embedded in the discourses about the sanctity of life and the obligation to help. Although the midwives choice, of whether or not to hold a position of conscientious objection, may have direct consequences for the working environment and organization, the topic is largely coated with silence. The moral silence in their narratives about abortions and conscience clause, is seen in contrast to the enthusiasm surrounding the birth discourse.

Conclusion: This paper offers opportunities for further reflections regarding midwifery, termination of pregnancy and conscience clause. By focusing on the discourses within the professional practice of midwifery, with a social constructivist framework, one creates an opening for changing the practice and work surrounding the demanding topics.