Starten på en ny hverdag : En studie av norske adoptivforeldres første tilknytning til sitt adoptivbarn fra Chile

Abstract

Formål Studien har som mål å undersøke viktigheten av språk i tilknytningsfasen mellom adoptivforeldre og barnet. Barnet er sårbart etter en adopsjon, og det skal tilpasse seg sine nye adoptivforeldre og lære seg et nytt språk. Målet med studien er å få innsikt i viktigheten av at adoptivforeldre snakker spansk når de adopterer fra Chile. I tillegg ønsker studien å skaffe mer kjennskap til hvorvidt andre faktorer er medvirkende for adoptivforeldrene i deres tilknytningsprosess til barnet.

Problemstilling Hvor viktig er det for tilknytningsprosessen og barnets språklige utvikling at adoptivforeldre snakker språket i barnets opprinnelsesland?

Forskningsspørsmål For å besvare det overordnede spørsmålet har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: F1 Hvordan opplever adoptivforeldre at kunnskap / manglende kunnskap i spansk påvirker deres kommunikasjon med barna? F2 Hvor relevant opplever adoptivforeldrene at språket har vært for den umiddelbare tilknytningen / første fasen mellom foreldre og barn? F3 Hvilken rolle har barnets språklige kompetanse for tilknytningen mellom adoptivforeldrene og barnet?

Utvalg Studiens utvalg består av seks familier som har adoptert ett eller flere barn fra Chile i tidsrommet 1989–2011. Informantene hadde svært varierte spanskkunnskaper. To familier hadde gjennomført språkkurs i forkant av hentereisen, mens to andre familier hadde ikke hatt noen form for språkopplæring før de adopterte. I de siste to familiene kunne en av foreldrene spansk.

Metodisk fundament Jeg har i denne studien gjennomført seks kvalitative, halvstrukturerte intervjuer. Gjennom delvis strukturerte intervjuguider utarbeidet jeg temaer som jeg anså som aktuelle for intervjuene. Ønsket var at informantene skulle stå fritt til å fortelle sine historier og skildringer.

Teoretisk rammeverk For å belyse ovennevnte problemstilling og forskningsspørsmål har jeg tatt i bruk teorier innen språktilegnelse, språkutvikling og språkforståelse. I tillegg har jeg benyttet meg av Antonovskys mestringsteori, Banduras teori om mestringsforventning og Deci og Ryans teori om motivasjon, som jeg mener bidrar til en bredere forståelse av språkets rolle og påvirkningskraft (Antonovsky, 2000; Bandura, 1997; Deci & Ryan, 1985).

Funn Datamaterialet indikerer at et felles språk letter den aller første tiden familien er samlet. Utvalget er begrenset og jeg kan derfor ikke med sikkerhet si hvor viktig det er at adoptivforeldrene snakker spansk. Et viktig funn er betydningen av livserfaring hos adoptivforeldrene. Livserfaring har hjulpet dem til å ta bevisste valg, som igjen har resultert i trygghet og mestring i foreldrerollen. Noen av informantene fortalte om en sterk motivasjon og interesse for å lære gjennom språkkurs. Disse informantene sitter igjen med følelsen av at språket har vært en inngangsport og en mestringsfremmer i deres relasjon med barnet. Et annet viktig funn er hvor viktig aktiviteten lek er. Lek har vist seg å kompensere for manglende språkkunnskaper, og å være en brobygger i arbeidet med å skape trygghet og tilhørighet mellom adoptivforeldrene og barna. Lek og trygghet er også faktorer som fremmer språkinnlæring. Barna i studien har knyttet seg raskt til adoptivforeldrene, både de med og de uten språkkunnskaper. Både barnas motivasjon for å lære og deres evne til å få trygghetsfølelse har betydning for relasjonen til adoptivforeldrene. Videre har barnehagen vist seg å være en sosial arena hvor barna utvikler seg gjennom kontakt med andre barn. Kontakten med jevnaldrende har en positiv effekt på språket.