Abstract
I denne oppgaven ble det undersøkt i hvilken grad Theory of planned behavior (TPB) predikerte intensjon og alkoholbruk for et utvalg norske 8. klassinger. Det ble også undersøkt i hvilken grad tidligere alkoholbruk kunne bidra til økt prediksjon av intensjon og senere alkoholbruk, utover TPB sitt bidrag. Kjønnsforskjeller ble også undersøkt. Resultatene ble diskutert relatert til forebyggende og holdningsskapende arbeid med ungdom og alkoholbruk.
Oppgaven baserer seg på datamateriale samlet inn i regi av Rusmiddeldirektoratet i 2002. Undersøkelsen het “Ungdom og alkohol” og kartla elevenes forhold til alkohol og alkoholbruk. Spørreskjema ble benyttet i datainnsamlingen. Det ble foretatt to innsamlinger med fire måneders mellomrom. Nettoutvalget besto av 978 elever fra 8. klasser fra hele Norge.
Analysene som ble benyttet var hovedsaklig korrelasjonsanalyser og hierarkisk multippel lineær regresjonsanalyse.
Resultatene viser at TPB forklarte 53,3 prosent av variansen i intensjon for utvalget. Deskriptive normer var inkludert som egen prediktor for intensjon. Deskriptive normer var opprinnelig ikke en del av TPB, men har vist seg å øke modellens prediksjonsevne (Rivis & Sheeran, 2003). Holdninger hadde her det største bidraget til forklart varians i intensjon. Samtlige TPB-prediktorer bidro til forklart varians, utenom injunktive normer. Resultatene støtter derfor delvis opp om TPB.
Inkludering av tidligere alkoholbruk T1 førte til en økning av forklart varians i intensjon på syv prosentpoeng. Som en følge av dette mistet TPB-prediktorene deler av sin prediktive verdi.
TPB forklarte videre 41,6 prosent varians i alkoholbruk ved T2. Opplevd atferdskontroll hadde ikke et signifikant bidrag. Ved inkludering av tidligere alkoholbruk T1 økte andel forklart varians med 16 prosentpoeng. TPB-prediktorene reduserte også her sin prediktive verdi etter inkluderingen. Det ble også funnet at holdninger, deskriptive- og injunktive normer hadde et direkte bidrag på alkoholbruk T2. Dette strider med TPB (Ajzen, 1991).
Det ble ikke funnet en direkte effekt av kjønn på hverken intensjon eller alkoholbruk ved T2. Kjønn modererte derimot tre forhold. Forholdet mellom tidligere alkoholbruk T1 og intensjon, samt forholdet mellom tidligere alkoholbruk T1 og alkoholbruk T2 var sterkere for gutter. Forholdet mellom intensjoner og alkoholbruk T2 var sterkere for jenter.
Resultatene ble diskutert i lys av implikasjoner for forebyggende arbeid. TPB synes å være et nyttig rammeverk for å forstå ungdoms intensjon og alkoholbruk. Resultatene viser at intensjoner predikerer senere alkoholbruk godt. Det kan dermed være viktig å fokusere på TPB-variablene som predikerer intensjon, da særlig holdninger siden dette hadde størst effekt på intensjoner. Tidligere alkoholbruk predikerer også intensjon og senere alkoholbruk utover TPB. Å arbeide holdningsskapende og forebyggende før alkoholdebut kan være forebyggende, da lavere grad av tidligere alkoholbruk ser ut til å henge sammen med et lavere alkoholbruk i fremtiden.