"Jeg bare var der" : Unge domfeltes opplevelse av innflytelse i eget liv

Abstract

SAMMENDRAG Denne undersøkelsen er et kvalitativt forskningsprosjekt som undersøker hvordan unge domfelte som har sonet en samfunnstraff på Ungdom mot Volds soningstiltak beskriver sine fellesskap og tilknytning til disse over tid. Hensikten med denne studien er å belyse hvordan den psykologiske kapasiteten for handling for unge domfelte endrer seg når deres tilknytning til problematferdsfremmende fellesskap endrer seg? Hva bidrar til denne endringen i måten å orientere seg mot forskjellige fellesskap? Og hvilken rolle har UmV, som et fellesskap, i å utfordre og utvikle unge domfeltes syn på seg selv og sine sosiale relasjoner? De teoretiske innfallsvinklene er begrepene praksisfellesskap (Wenger, 1998) og psykologisk agency (Frie, 2008). Informantene er ungdommer som har sonet eller soner hos UmV og ble intervjuet i Ungdom mot Volds lokaler. Alle informantene kunne fortelle historier om hvordan ulike sosiale fellesskap hadde påvirket dem før,under og etter soning. Resultatene peker mot at de endringer som skjer i informantenes tilknytning til forskjellige fellesskap også påvirker hvordan de ser på seg selv og sin rolle i eget liv. Det synes som om de problematferdsfremmende fellesskapene informantene deltok i før de fikk dommen, ikke ivaretar informantenes behov for selvstendig handling og at ungdommene slik sett er åpne for en miljøendring. Når de kommer til soning hos UmV blir de presentert for flere måter å være i verden, som mange ikke var oppmerksomme på. Det de lærer hos UmV er også mer forenlig med et mer voksent liv enn de lærdommer de fikk fra tidligere kameratgjenger. Selv om UmV synes å ha spilt en stor rolle i informantenes liv, er det i samspill med andre positive fellesskap som familie og religiøs tilhørighet, arbeidskamerater og skolevenner at denne endringen som oppstår i soningen, vedvarer over tid. Jo mer omgang med familie og andre positive fellesskap og jo større avstanden til problematferdsfremmende fellesskap blir, jo mer synes informantenes opplevde innflytelse over eget liv å øke. Det er rimelig å anta at dette gjør informantene i bedre stand til å ta ytterligere grep om livet sitt i fremtiden.