Abstract
Studien tar sikte på å øke kunnskap om hvordan minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning forholder seg til- og bruker de ulike språkene, basert på en flerspråklig oppvekst i en norsk kontekst. Undersøkelsen er en kvalitativ tematisk analyse, basert på 8 intervjuer.
Resultatet viser at sosialiseringsprosessene gjennom den språklige oppveksten har medført at norsk har blitt det dominerende språket. Som følge har studentenes morsmålskompetanse gitt begrensninger for hvilke temaer det kan samtales om med foreldre og slektninger, hvor morsmål er det sterkeste språket. Flerspråklighet blir knyttet til en personlig verdi, heller enn en ressurs sett ut fra et samfunnsperspektiv. Resultatene kan tolkes i en norsk offentlig diskurs, hvor politiske styringsdokumenter ikke ser minoritetsspråk som en verdi i seg selv, men kun et hjelpemiddel for å lære seg norsk. Holdninger til minoritetsspråklige grupper, har til tider medført at møte med norsk skole har vært utfordrende. Studentenes medbrakte ressurser har blitt ignorert.