| dc.description.abstract | I denne studien har kontinuitet og predikerbare sammenhenger mellom skolebarn og ungdom blitt undersøkt i et utvalg på 100. Studien har brukt data fra PRAD-prosjektet (Lilljeqvist, Smøreide og Falleide, 2002; Schneider og Edelstein, 1990). Utvalget til dette prosjektet ble hentet fra barn født på Ullevål universitetssykehus i perioden mars 1981 til februar 1984. Med bakgrunn i immunologiske tester og familieanamnese ble det trukket ut 250 barn, som ble intervjuet ved fire tidspunkt (T1 til T4) med ulike tester, inkludert temperament og
personlighetstester. I denne studien ble det anvendt data som målte temperamentdimensjoner ved T3 og data som målte personlighetstrekk ved T4. T3 omfattet barn i alderen syv til ni år. T4 omfattet barn i alderen 15 til 17 år, som ble definert som ungdom. Innsamling av
temperamentsdata ble utført med bruk av The Middle Childhood Temperaments Questionnaire (Hegvik, McDevitt og Carey, 1982), som bygger på Thomas og Chess (1977) sin temperamentsmodell. Personlighetsdata ble innsamlet med bruk av 5PF (Engvik, 1993)
som er en norsk oversettelse av femfaktormodellen (McCrae og Costa, 1996). I denne studien har personlighetsfaktorene i 5PF blitt oversatt i henhold til de norske benevnelse i femfaktormodellen. Statistisk styrke på relasjoner mellom temperament og personlighet ble undersøkt med Pearson produkt-moment korrelasjonskoeffesient, to-halet test. Prediksjoner ble undersøkt med Stepwise multippel regresjonsanalyse. Det ble til sammen utført fem regresjonsanalyser, hvor hver av de fem personlighetstrekkene var avhengige variabler, og de samme ni temperamentsdimensjonen var uavhengige prediktor variabler. Statistisk signifikant nivå ble satt til 0,05. Resultatene viste kontinuitet mellom tre personlighetstrekk og fem temperamentsdimensjoner. Aktivitetsnivå ble knyttet til økt Ekstroversjon. Stemningsleie og Tilpasning ble knyttet til nedgang i Medmenneskelighet, hvor Tilpasning også ble knyttet til økt Åpenhet. Tilnærming-tilbaketrekning ble knyttet til nedgang i Åpenhet. Aktivitetsnivå predikerte økning i Ekstroversjon, Stemningsleie predikerte nedgang i Medmenneskelighet og Tilpasning predikerte redusert Åpenhet. Samtlige signifikante sammenhenger viste moderate effektstørrelser, og varierte i styrke fra 0,20 til 0,28 (Hemhill,
2003). Resultatene i denne studien viste en noe begrenset sammenheng mellom temperament og personlighet som i stor grad kan knyttes til svakheter ved vurderingsmetode for temperament. Denne studien har også avdekket sammenhenger som står i motsetning til funn i andre studier, noe som kan forstås ut i fra kritikk som særlig har vært rettet mot temperamentdimensjonene Stemningsleie og Tilnærming-tilbaketrekning. | nor |