Samspillsdynamikk i døgnavdeling : en empirisk studie av sosialt forsvar hos sykehusansatte

Abstract

Vi har gjennomført en empirisk undersøkelse av sosialt forsvar blant ansatte i rusomsorgen. For å undersøke defensivitet har vi brukt Paul Moxnes SOFA-skjema (1978) som tar utgangspunkt i ti sosiale forsvarsteknikker beskrevet av Menzies Lyth (1970). Hun bruker sentrale begrep hos objektrelasjonsteoretikeren Melanie Klein for å forklare angst hos sykepleiere. Vi har i tillegg utviklet et eget skjema for måling av regulering, involvering og bekymring som vi har kalt RIB. Vi har målt defensivitet for å se om det er forskjell mellom grupper, mellom målinger i tid, og mellom ulike typer sosialt forsvar.

I forkant av datainnsamlingen gjennomførte vi en pilotundersøkelse der vi intervjuet ti ansatte ved et annet sykehus. Resultatet av dette ble vårt RIB- skjema med 15 påstander. SOFA og RIB skjemaet ble så administrert til to avdelinger med til sammen fem poster underlagt tverrfaglig spesialisert rushelsetjeneste ved et større norsk sykehus. Vi ønsket (1) å sammenligne våre data med Moxnes resultater fra 1978, (2) å undersøke om fysisk avstand gjennom tilgang til eget kontor fører til lavere defensivitet, og (3) se om det fremkommer gruppeforskjeller mellom ansattes grad av henholdsvis regulering/involvering og bekymring målt med vår RIB-skala. 62 respondenter svarte på undersøkelsen, svarprosent er 73 %.

Ser vi vårt datasett under ett er sosialt forsvar målt med SOFA- skalaen ikke vesentlig lavere enn det Moxnes fant i 1978, men vi ser interessante endringer i defensivitetens form og uttrykk. Analysen ga bare delvis støtte for hypotesen om at fysisk avstand til pasientene resulterer i mindre defensivitet, dette kan kanskje forklares med at de som har kontor samtidig har mer ansvar. Når vi ser på de ulike avdelingssenheter, finner vi signifikante forskjeller i sosialt forsvar målt med SOFA –skalaen og vi ser samme tendens i reguleringsdelen av RIB-skalaen. Sosialt forsvar kan forklares som et kulturelt fenomen. Det er ikke gruppeforskjeller på ”bekymring”, dette styrker vår antagelse om at vi har målt den bevisste delen av den underliggende angsten. Resultatene fra denne undersøkelsen er et empirisk bidrag til psykodynamisk forskning på sosiale forsvarsmekanismer i helseinstitusjoner.