Endring i aggresjon som følge av behandling for spiseforstyrrelse : Endringer i aggresjonsnivå på Rorschach- og PAI-variabler etter seks måneders terapeutisk behandling

Abstract

Spiseforstyrrelser regnes blant en av de mest rådende offentlige helseproblemene (Rothschild, Lacoua, Eshel & Stein, 2008). Aggresjon har vist seg å være en viktig faktor i utviklingen av og gangen i en spiseforstyrrelse, spesielt passiv aggresjon (Poikolainen, Kanerva, Marttunen & Lönnqvist, 2001; Mitto et al., 2003). Formålet med dette prosjekt var å dokumentere eventuell endring hos pasienter i behandling for spiseforstyrrelser ved områdepoliklinikk for spiseforstyrrelser avdeling Gaustad ved Oslo universitetssykehus HF i Helse Sør-Øst. 11 deltakere med spiseforstyrrelse som hoveddiagnose fikk administrert Rorschach-metoden og PAI-testen i to omganger med et retest-intervall på seks måneder. Mellom testtidspunktene fortsatte deltakerne i en allerede påbegynt behandling. Behandlingen er basert på en dynamisk grunnmodell, andre intervensjoner utover den enkeltes behandling ble ikke gjort. Ingen av analysene ga signifikante resultater. Rorschach-metoden viste tendenser som samsvarte med hovedhypotesen, en verdiøkning i AGM- og AGC-variablene og en nedgang i verdiene på MOR- og MAP-variablene ved andre testing. PAI-testen viste også tendenser i samsvar med hovedhypotesen, med en verdinedgang på samtlige variabler ved andre testing. Undergruppen anoreksi viste tendenser som samsvarte med underhypotesen, og endringer i tråd med hovedhypotesen. Utover dette var det ingen resultater som viste tendenser i samsvar med hypotesene. Undergrupperesultatene gjenspeiler unike individer med unike individuelle forskjeller, individuelt tilpasset behandling fremstår fordelaktig for denne kliniske gruppen.