Vårt lille land : musikk etter 22. juli

Abstract

Angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011 førte til nasjonal sorg, men i de etterfølgende ukene skapte hendelsene også en følelse av samhold i den norske befolkningen. Flere konserter og minneseremonier ble arrangert, hvor musikken fikk en samlende rolle. Det er nettopp musikken etter 22. juli som er temaet for denne oppgaven, og ved hjelp av ulike metoder og detaljerte beskrivelser er formålet å få frem rikdommen av musikk etter terrorangrepet. Den røde tråden er hvordan media brukte musikk, og studien viser at musikk ble en del av den seremonielle fasen av mediebegivenheten 22. juli. Det eksisterte et mediesamspill i denne fasen hvor media (TV, avis, radio og sosiale medier) brukte musikk på ulike måter. Gjennom en analyse av tre av de mest spilte og omtalte låtene etter terrorangrepet (Mitt lille land, Til ungdommen og Tusen tegninger), viser oppgaven at de tre låtene innehar felles karakteristikker som førte til at de ble musikalske minneobjekter. Studien undersøker også hvordan musikk kan brukes ved sorgarbeid, spesielt etter en katastrofe som 22. juli. Oppgaven viser at musikkens funksjon i samfunnet forandret seg i tiden etter terrorangrepet. Fra å fremstå mest som en underholdningsfaktor, viste musikken hvilken viktig betydning og samlende effekt den kan ha.

The attacks on the Norwegian government buildings and Utøya on the 22nd of July 2011 led to national mourning. But in the following weeks the incidents caused a sense of unity in the Norwegian population. Several concerts and memorials were arranged, where music had a major role. The focus in this Master’s thesis is the music after the 22nd of July. Using different methods and thick description, the purpose is to bring out the richness of music after the 22nd of July. The common thread is how the media used music after the terror attack, and the study shows that music was a part of the ceremonial phase of the media event 22nd July. A media ensemble became apparent, where the media platforms (TV, newspaper, radio and social media) used music in different ways. Through an analysis of three of the most popular songs after 22nd July (Mitt lille land, Til ungdommen and Tusen tegninger), this thesis shows that the songs holds common characteristics that made them mnemonic musical objects. The study also examines how music can be used when processing grief, especially after a disaster like the 22nd of July. The function of the music changed after the terror attack. From appearing mostly as an entertainment factor, music showed us how important and uniting it can be.