| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg gradbøying i norsk talespråk. Nærmere bestemt er oppgaven en undersøkelse av gradbøyinga i de tre talespråkskorpusene BigBrother-korpuset, Norsk Talespråkskorpus – Oslodelen og Nordisk dialektkorpus i lys av grammatikaliseringsteori, bruksbasert teori og konstruksjonsmorfologi. Oppgaven analyserer forholdet mellom vanlig gradbøying med henholdsvis suffiksbøying og perifrastisk bøying som "hun er snillere enn ham" og "han er mer kreativ enn henne". Den undersøker også forholdet mellom de tre typene gradbøying, vanlig gradbøying, absolutt gradbøying og metagradbøying. Vanlig gradbøying uttrykker gradering og sammenligning, som i de to foregående eksemplene, metagradbøying uttrykker primært klassifisering, som "fisken er mer rød enn rosa", og absolutt gradbøying uttrykker først og fremst høy grad som "tante bød på en bedre middag".
Oppgaven viser at det er en arbeidsdeling mellom suffiksbøying og perifrastisk bøying. For å uttrykke metagradbøying brukes typisk perifrastisk bøying, og for å uttrykke absolutt gradbøying brukes typisk suffiksbøying. Begge bøyingsmåtene kan brukes for å lage vanlig gradbøying, men også her er det en arbeidsdeling. De fleste adjektiver bøyes enten perifrastisk eller med suffiks, og bare 12 % av adjektivene er belagt med begge bøyingsmåter. Dette illustrerer det grammatikaliseringsteori kaller lagdeling, at to tilsynelatende like uttrykk skiller seg fra hverandre ved at de har ulike betydninger og brukes på ulike måter.
I analysen av forholdet mellom vanlig gradbøying med henholdsvis suffiksbøying og perifrastisk bøying undersøker oppgaven hva slags innvirkning faktorene antall stavelser, morfologisk struktur, etymologi, syntaktisk omgivelse og faste konstruksjoner har på måten et adjektiv gradbøyes på. Etymologi, som er løftet fram i tidligere forskning, er overflødig i analysen, mens de fire andre faktorene har betydning for bøyingsmåten, enten ved at de kategorisk gir en bøyingsmåte, eller at de øker sjansen for en bestemt måte å bøye på.
Oppgaven gir dessuten et viktig bidrag til kunnskapen om metagradbøying, som er relativt lite utforsket i norsk litteratur. Undersøkelsen viser at typisk for metagradbøyde uttrykk i dette materialet, er at adjektivet er framhevet, og ikke bare gjennom trykk, slik tidligere forskning sier, men også ofte ved at det er en pause før adjektivet, og gjerne også gjennom ansiktsmimikk og hodebevegelser. Oppgaven argumenterer dessuten for at metagradbøying primært lages i komparativ, og sjelden i superlativ. | nor |