Rom gitt mening : En analyse av steder i Mette Moestrups Jævnet med jorden

Abstract

Denne oppgaven er en undersøkelse av forholdet mellom mennesker og steder de forholder seg til. Jeg har analysert tre steder i Mette Moestrups Jævnet med jorden, og svart på følgende problemstilling: er det et gjensidig påvirkningsforhold mellom mennesker og steder de forholder seg til, og hvordan kommer dette i så fall til uttrykk i Mette Moestrups Jævnet med jorden? Man kan si at sted er rom gitt mening, og sted kan forstås på ulike måter. For eksempel som geografisk lokalisering, materiell setting for sosial aktivitet og som noe som henger sammen med menneskelig opplevelse og erfaring. Denne oppgaven legger vekt på det relasjonelle og på opplevelsen av stedet.

Stedene jeg har undersøkt er et rom som går fra å være et forsøk på et ikkested til å bli et erindringens sted, en vannmølle som har vært i hovedpersonens familie i generasjoner og som nå er revet, og stedet hvor vannmøllen ikke lenger er. Jeg har undersøkt romanen og disse stedene i lys av flere ulike stedsteoretiske innfallsvinkler, som Tim Cresswell undersøkelse av stedsbegrepet, Marc Augés ikkesteder, Michail Bakhtins kronotopbegrep, Edward Caseys syn på forholdet mellom sted og rom, Doreen Masseys globale fornemmelse for stedet, Hillis Miller topografiske undersøkelser av litteratur og Michel Foucaults heterotopibegrep.

Analysen har vist at det ser ut til å være et gjensidig påvirkningsforhold mellom mennesker og steder de forholder seg til. Steder henger sammen med menneskers tilhørighet, liv og identitet, og i tillegg til muligheten for fysisk påvirkning av steder, er menneskelig opplevelse, erfaring og forståelse med på å gjøre stedet til det det er.