Fantasivenner med varig appell? : En sammenligning av Anne-Cath. Vestlys første bøker om Lillebror og Knerten (1962-64) og Finn Havrevolds Marens lille ugle (1957)

Abstract

I Fantasivenner med varig appell? har jeg gjort en analyse av de tre første bøkene i Anne-Cath. Vestlys serie om Lillebror og Knerten; Lillebror og Knerten (1962), Trofaste Knerten (1963) og Knerten gifter seg (1964), og Finn Havrevolds barnebok Marens lille ugle (1957). Jeg har først analysert Vestlys bøker og Havrevolds bok hver for seg, og til sist sammenlignet dem i en egen komparativ analyse. Målet med analysene har vært å se på bøkenes bruk av fantasivenner og hva slags funksjon de har, men også hvordan bøkene forholder seg til samfunnet, både på et ytre og på et indre plan.

Innledningsvis presenterer jeg noe teori om barndomshistorie og fantasivenner. Ivar Frønes står sentralt i delen om barndomshistorie. I delen om fantasivenner har jeg brukt teori blant annet fra psykologien, spesielt sentralt har Bo Møhl og May Schacks bok Når børn læser stått. Videre følger en presentasjon av bøkene før analysene som går dypere inn i bøkene. I analysene har fantasivennene Knerten og Maltas skrekks funksjoner stått sentralt, samtidig som jeg også har undersøkt familienes rolle i bøkene. Deretter følger en sammenlignende analyse av Knerten-bøkene og Marens lille ugle som tar for seg fantasivennenes forskjeller, og andre forskjeller i bøkene. Til sist ser jeg nærmere på bøkenes forhold til familien og samfunnet med et mål om å kunne si noe om hvorfor Marens lille ugle er i ferd med å bli glemt, mens Knerten-bøkene fremdeles er så populære.