Abstract
Denne oppgavens formål er å undersøke problemstillinger og spørsmål som reises rundt anvendelse av fellesmagasiner ved norske kulturhistoriske museer. Nærmere bestemt vil jeg undersøke hvilke endringer fellesmagasiner kan føre til, ved å se på deres funksjon og rolle. Magasinering av gjenstander handler helt konkret om museenes ivaretakelse av sitt gjenstandsmateriale og er en viktig del av bevaringen av museumssamlinger. Temaet magasinering er et komplisert tema fordi det angivelig ikke finnes noen konkret museologisk litteratur om magasiner og magasinerte gjenstander. Spørsmål som; Hvilke gjenstander er det museene velger å magasinere og hvorfor? Hva innebærer det å magasinere? Hvilke vurderinger gjøres og hvilke krav stilles? Har disse vurderingene en innvirkning på utstillingene? I så fall, har disse en betydning for forståelsen av museet som institusjoner i samfunnet? Det synes å være områder som forblir ubesvart i museologisk litteratur. I forhold til oppgavens overordnede mål, er dette et forsøk på å løfte frem magasiner i sin helhet ved å knytte det til etableringen av fellesmagasiner. Det som helt konkret har skjedd er en omorganisering av tradisjonelle museumsoppgaver. Der museene tidligere hadde samlingsforvaltning som en av sine hovedoppgaver, har dette nå blitt flyttet til fellesmagasinene. Omstrukturering av museumsoppgaver kan ses i sammenheng med konsolideringsprosessen som tok form i 2002, i forbindelse med Museumsreformen. På den måten ser man en kvalitetsheving av registreringsarbeid, digitalisering, konservering og magasinering. Funnene viser hvordan kvalitetsheving av samlingsforvaltningen bidrar til en ny oversikt over samlingene. Noen av informantene omtaler det som en total revolusjon og hvordan det har innvirkning på hvordan man kan og skal tilnærme seg samlingene, både i formidlings- og forskningssammenhenger. På en annen side leder fellesmagasinet til spørsmålet: Hva betyr det når samlingsforvaltningen blir en virksomhet i seg selv? Det oppstår en slags todeling, der museene har kompetanse innen kulturhistorie, mens fellesmagasinet har kompetanse på samlingsforvaltning. En annen viktig problemstilling som denne oppgaven avslutter med, er kravet om demokratisering. Med tanke på at såpass store samlinger flyttes til fellesmagasiner har de på mange måter en oppgave å tilgjengeliggjøre samlingene. Betyr det at fellesmagasiner skal drive med utstillings- og formidlingsarbeid i tillegg til bevaring? I så fall, hva og hvordan skal de formidle? Informantene mener at det handler om fra hvilket perspektiv fellesmagasinet formidler fra - da fra et konserverings og samlingsforvaltningsperspektiv. I et bredere perspektiv har museene på en måte skapt et alternativ museum for sine ikke-utstilte gjenstander.