| dc.description.abstract | Tema og problemstilling: Temaet er profesjonsutdanning for journalister. Oppgaven ønsker å beskrive hvordan, og på hvilket grunnlag, en journalistutdanning integrerer undersøkende journalistikk i utdanningsløpet. Undersøkende journalistikk omtales som noe som kan være med på å bidra til flere ting: Den kan påvise korrupsjon og økonomisk urettmessig vinning, samt bidra til å hindre maktmisbruk, overgrep og justismord. Den kan også gi publikum innsikt i maktutøvelse og prosesser som ellers ikke hadde vært synlige (Warmedal & Hjeltnes 2012). En av definisjonene som brukes i denne oppgaven er fra Finn Sjue (2011). Det er "en uavhengig, systematisk og kritisk undersøkelse og analyse som journalisten gjennomfører på eget initiativ for å publisere opplysninger og sammenhenger som er av samfunnsmessig interesse og som ellers ikke ville ha blitt kjent". Journalistutdanningen ved HiOA har satt inn emnet "Samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk" i utdanningsløpet. Undervisningen i emnet består av forelesningsbasert undervisning og et prosjektarbeid som gjennomføres i grupper. Gjennom læringsmål og innhold legger journalistutdanningen opp til å gi de kommende journalistene en kompetanse i undersøkende journalistikk. Der er en hensikt å se på hva som innebærer kompetanse i undersøkende journalistikk, og hvordan det i undervisningspraksisen dannes grunnlag for at studentene skal tilegne seg den ønskelige kompetansen. Oppgaven belyser følgende problemstillinger:
Hva er bakgrunnen for utvikling av emnet Samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk?
Hva innebærer kompetanse i faget undersøkende journalistikk?
Hva er refleksjonens rolle i studentens kompetanseutvikling?
Hvilke individuelle faktorer kan spille inn på studentenes læring av undersøkende journalistikk?
Metode: Oppgavens datamateriale er innhentet ved hjelp av kvalitative intervjuer med aktører som på ulike måter er tilknyttet journalistutdanningen ved HiOA. Utvalget består av seks studenter og to vitenskapelig ansatte. Informantene har blitt spurt spørsmål knyttet til læreplanarbeid, utdanningens mål og innhold, den praktiske undervisningen, og idealer for yrket. Datamaterialet består også av analyse av læreplandokumenter: studieplaner for hovedsaklig studieår 2011-2012 (og noe sammenlikning med studieår 2012-2012), fagplan og undervisningsplan. Data: Oppgaven bygger på data som er samlet inn fra informantene, analyse av læreplandokumentene og relevant teori. Teoridelen består av en redegjørelse av tre områder: Profesjoner, identitet og læreplan. I tillegg til teoridelen inneholder oppgaven også en del om historie og forskning. Kapittelet har innhold som skal være med på å vise en kontekst for oppgavens tema.Resultater: Journalistenes arbeidsmarked garanterer ikke jobb. Stillinger kuttes som en konsekvens av blant annet lave salgstall og mindre inntekt gjennom annonser. Den formen for journalistikk som antakeligvis lider mest under nedskjæringer, er den undersøkende journalistikken (Bastiansen 2010). I denne oppgaven kommer det frem at selv om utdanningen til en viss grad ønsker å samsvare med behovet på arbeidsmarkedet - som stort sett ikke innebærer undersøkende journalistikk, fokuseres det på undersøkende journalistikk som ideal. Bakgrunnen for utvikling av emnet i undersøkende journalistikk er forbundet med et ønske om å underbygge profesjonsideologien til yrket. Det fremmes et samfunnsoppdrag og en profesjonsidentitet. Det handler også om å illustrere et ideal om hva som er god journalistikk. Ved å etablere et eget fag tydeliggjøres idealene, og dette kan være med på å danne grunnlag for å forme profesjonsidentiteten til studentene. Gjennom analysen av læreplandokumentene og teori, legges til grunn fire elementer som utgjør delkompetanser i undersøkende journalistikk: kompetanse i undersøkende metoder, kunnskap om samfunnet, kritisk refleksjon og kildekritisk kompetanse. I oppgaven framkommer det også at journalisters helhetlige kompetanse kan anses som en taus kompetanse. Taus kompetanse forbindes gjerne med «knowhow» som viser seg i praktiske oppgaver, og i dette bildet løftes refleksjon frem som særlig viktig i praktiske oppgaver for profesjonsutøvere. Schön (1987) mener at det å kunne utøve handlingsrefleksjon er tegn på en profesjonell person, og at det er forbundet med de profesjonelles virksomhet og yrkesutøvelse. Slik det fremgår av intervjudataene, kan studentenes arbeid med prosjektarbeidet knyttes opp mot øvelse i handlingsrefleksjon. Det legges opp til at studentene skal tilegne seg ulike erfaringer med praksis, som er tett knyttet opp mot hvordan de undersøkende journalistene jobber ute i arbeidslivet.
I undervisningspraksisen dannes det grunnlag for at studentene skal tilegne seg kompetansen. Blant flere ulike interne aktører i utdanningen, har lærerne vært med på læreplanarbeidet. I lærerintervjuene reflekteres tanker som har ligget bak oppbygging av innhold i studiet og emnet. Det kommer i den forbindelse frem syn på utvikling av kompetanse i undersøkende journalistikk. Forbindelsen mellom kompetanseutvikling og refleksjon er her sterk. Den kritiske refleksjonen kan ha en praktisk, faglig funksjon, hvor studentene reflekterer over egne handlinger i sammenheng med journalistisk arbeid. Samtidig kan det å utvikle evnen til kritisk refleksjon, også omhandle å stille spørsmål ved for eksempel hendelser, funksjoner og maktforhold i samfunnet. For å drive med den formen for journalistikk, kan den kritiske refleksjonen over samfunnets maktstrukturer virke sentral. Oppgaven går inn på studentenes erfaringer og opplevelser med undervisningen og deres læring. Det er flere mulige faktorer som spiller inn på studentenes læring i undersøkende journalistikk. Flesteparten av studentene har ikke ambisjoner om å jobbe spesielt med undersøkende journalistikk. De mener derimot at de kommer til å få bruk for det som de har lært. Særlig vektlegger studentene at de vil få bruk for de undersøkende metodene. Men selv om enkelte student kan sitte igjen med et inntrykk av at det bare er metodekompetansen som de tar med seg videre i sin profesjonelle karriere, virker det som at studentene har lært normer for profesjonen. Besvarelsene viser at de kan høre hjemme i profesjonsidentiteten som er forbundet med journalisten som «vaktbikkje». Likevel kan studentene ha en profesjonsidentitet samtidig som de har en egendefinert journalistrolle. Det ser ut som at de enkelte studentene har ulike preferanser i forhold til hva de ønsker å jobbe med, og hvordan de ønsker å manøvrere journalistrollen. Det kan tenkes at den enkelte tar slike beslutninger ut i fra preferanser, bakgrunn og andre faktorer. Undersøkelsene tyder på at studentene gjennom undervisningen har lært metoder, normer, idealer og samtidig tilegnet seg profesjonsidentitet. | nor |