Oransjerevolusjonen - et bidrag til varig demokratisering av Ukraina?

Abstract

Oransjerevolusjonen i 2004 brakte håp om et mer demokratisk Ukraina etter at Leonid Kutsjma-styret i ti år hadde ledet landet på en semi-autoritær måte. Da Viktor Jusjtsjenko vant over Viktor Janukovitsj og ble president i januar 2005 hadde mange ukrainere store forventninger. De som hadde protestert mot valgfusk en måned tidligere håpet nå på frie valg, full presse-, ytrings- og forsamlingsfrihet, uavhengige domstoler og et kraftig oppgjør med korrupsjon.

Femårsperioden til Jusjtsjenko var preget av politisk ustabilitet. Likevel opplevde man under Jusjtsjenko stor framgang hva gjaldt frie valg og pressefrihet. Dette var en merkbar endring fra tiden under Kutsjma. Korrupsjon forble derimot et like stort problem under Jusjtsjenko som under Kutsjma. Rettssystemet ble heller ikke reformert og fortsatte å være like korrupt og upålitelig som tidligere for landets innbyggere. Gradvis mistet ukrainerne tilliten til Jusjtsjenko-styret. Dette banet vei for at tapende presidentkandidat i 2004, Viktor Janukovitsj, vant presidentvalget i 2010. Under hans ledelse har den demokratiske utviklingen gått i feil retning, blant annet med tanke på korrupsjon, frie valg, rettssikkerheten, domstolenes uavhengighet, pressefriheten, generelle demokratiske spilleregler og situasjonen for opposisjonen. På mange måter er demokratisituasjonen i Ukraina verre nå enn den var under Kutsjma. Janukovitsj har sikret seg mer formell makt enn det Kutsjma noen gang hadde og bruker den til å rettsforfølge opposisjonen. Dommene mot blant annet tidligere innenriksminister Jurij Lutsenko og tidligere statsminister og tapende presidentkandidat i 2010, Julia Timosjenko, anses av en samlet ukrainsk opposisjon, EU og USA for å være politisk motivert.

Janukovitsj-styret forsøker å legge press på media, men lykkes ikke i særlig grad. Pressen er sterkere og mer uredd enn hva den var under Kutsjma. Pressefriheten er dermed et av få områder hvor de positive endringene etter Oransjerevolusjonen fremdeles ikke er reversert. Demonstrasjonsviljen blant innbyggerne er også stor. Frykten for myndighetene virker å være liten. Sivilsamfunnet står sterkere i dag enn under Kutsjma. Etter Oransjerevolusjonen er folks tankegang noe mer demokratisk. Og de vet at de har makt om de står samlet.

De ovennevnte elementene viser at mange ukrainere som et resultat av Oransjerevolusjonen har gått gjennom en mental endring. Dette står igjen som den viktigste varige endringen Oransjerevolusjonen førte med seg.