Humor 2.0 : Unge tenåringers bruk av humor i deres onlinehverdag

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan unge tenåringer benytter humor i sin onlinehverdag. For å belyse problemstillingen har jeg benyttet meg av teori som omhandler digitale medier og humor, samt kvalitative og kvantitative undersøkelser i form av spørrelister og intervjuer. Gjennom analyse og diskusjon av funnene fra undersøkelsene har jeg belyst hvordan unge tenåringer bruker digitale sosiale medier til å formidle humor og hvilke utslag disse mediene har på innholdet og formen i humoren som formidles. Onlinehumor, som all sosial humor, er en viktig del av unge mennesker sosiale hverdag og er med på å styrke samhold, samt skape inn- og utgrupper. I denne oppgaven omtales også noen av de negative konsekvensene onlinehumor kan ha. Økt følelse av anonymitet og økt sjanse for misforståelser kan i noen tilfeller gjøre at situasjoner der humor blir uttrykt også kan oppleves som mobbing eller trakassering for noen av de involverte. De empiriske funnene viser at faktorer som formidlingsplattformenes muligheter for innhold og distribusjon, grad av offentlighet og følelsen av anonymitet brukere får når de benytter digitale medier påvirker hvordan og hvilke former for humor som blir formidlet via dem. Tenåringene velger de humorformene og plattformene som passer deres behov for distribusjon og eksponering.

This thesis is concerned with young teenagers and their use of humour in their daily online-interactions. In order to shed light on this objective, I have made use of theories concerning digital media and humour, as well as qualitative and quantitative research methods in the form of a questionnaire and interviews. Through analysis and discussion of the findings from the research I have shed light on how young teens use social digital media to express humour and what impact these media have on the content and form of the humour expressed. Online-humour, like all social humour, is an important part of young people’s everyday social lives and is part of strengthening social bonds, as well as creating inn and out groups. This thesis also deals with some of the negative consequences of online-humour. A greater feeling of anonymity and higher risk of misunderstanding can in some cases create situations where humour is being expressed, feels like bullying or harassment for some of the parties involved. The empiric findings show that factors like a communication platform’s options for content and distribution, degree of public openness and the feeling of anonymity the user gets when utilizing digital media, can affect how and what forms of humor are being expressed through them. Teenagers choose humour forms and platforms that correspond with their distribution and exposure needs.