Hindubarn i grunnskolens religions og livssynsundervisning : egengjøring, andregjøring og normalitet

Abstract

Prosjektet er gjennomført innenfor en religionspedagogisk ramme. Hovedmålet har vært å undersøke hvordan barn med bakgrunn i den nordindiske og den tamilske hindutradisjonen erfarer religions- og livssynsundervisningen (KRL/RLE-faget) i norsk grunnskole. Feltarbeidet ble gjort i Oslo-området og bestod av intervjuer med sju barn, observasjon i KRL/RLE-timer og utfyllende intervjuer med barnas foreldre, lærere og ledere for religiøse og kulturelle aktiviteter. Prosjektets metode er multiperspektivistisk med det mål å få fram et mangfoldig og nyansert bilde av hindubarns erfaringer. Fortolkende antropologisk metode gir innsikt i barnas religiøse og kulturelle kontekster og ligger i bunnen for analysene. Diskursanalyse av utvalgte tekster klargjør så vel barnas holdninger og meninger som normalitetskonstruksjoner i faget. Perspektiver fra postkolonial teori setter lys på orientalistiske og andregjørende diskurser. Ved hjelp av de ulike tilnærmingene har barnas agentskap blitt tydeliggjort.<br><br>

Styringsdokumenter, læreverk og undervisningspraksis har bidratt til en konstruksjon av normalitet i religions- og livssynsundervisningen, blant annet når det gjelder religionsforståelse, gudsforståelse og forholdet mellom tro og praksis. Analysene viste at i flere sammenhenger representerte barna en alternativ eller opposisjonell diskurs. Prosjektet avdekket at hindubarnas posisjoneringer kunne utfordre ”KRL-normaliteten” ved å representere overskridende holdninger til andre religioner, ved å representere komplekse gudsforståelser og ved tilnærminger til religiøs praksis som skilte seg fra den dominerende diskursen. Hindubarna gjorde sine egne selvstendige posisjoneringer, de var flinke og ivrige elever, de verdsatte utdanning, og de bidro til at undervisningen ble bra. Barna befant seg i en undervisningskontekst som muliggjorde så vel egengjøring som andregjøring og eksotisering.<br><br>

Funnene fra prosjektet har gitt spesifikk kunnskap om hindubarns erfaringer med religionsog livssynsundervisningen i norsk grunnskole. Denne kunnskapen har bidratt til at normalitetskonstruksjoner i faget har blitt avdekket og gjort det mulig å diskutere spørsmål knyttet til barn og religionsundervisning mer generelt.

The aim of the project has been to explore how children from Indian Punjabi and Srilankan Tamil backgrounds experience Religious Education (RE) in state schools in Norway. This project was conducted in the Oslo area, and the data for analysis included observations in RE classes and interviews with seven children from grades 6 to 9, their parents and teachers. Multiperspective methodology, combining an interpretive anthropological approach with discourse analysis and postcolonial theory, was applied in the project. As an interpretive anthropological approach is able to provide insight into the children's religious and cultural contexts, it was central to the analyses. Discourse analysis of selected texts reveals both the children's attitudes and constructs of normality in Religious Education. Perspectives from postcolonial theory extend the interpretation of othering and orientalistic discourses. Through applying different approaches, the agency of these specific children has been more concisely clarified.<br><br>

Official documents, textbooks and teaching practices contribute to normality constructs in Norwegian Religious Education, including the concept of religion, concepts of the divine and the relation between faith and religious practice. The analyses revealed that the children often represented an alternative or oppositional discourse and that the children's positioning themselves could challenge "RE-normality" by representing inclusive attitudes to other religions, expressing complex understandings of the divine and representing approaches to religious practice that differed from the dominant discourse. The Hindu children in the project positioned themselves independently: they were clever students, they valued education and they contributed to teaching. The children were students in classroom contexts which included different approaches and various options for positioning. They experienced othering, but they were also able to position themselves independently. <br><br>

The findings from the project provide specific knowledge of Hindu children's experiences with religious education in Norway. This knowledge has raised critical questions about normality constructs and also laid the groundwork for a larger discussion of issues related to children and religious education more generally.