| dc.description.abstract | Dette forskningsprosjektet omhandler motivasjon i arbeidslivet. En rekke studier indikerer at det er en sammenheng mellom motivasjon blant ansatte og autonomistøttende ledelse. Ansatte som gis mulighet til å være autonome, benytte seg av og utvikle sin kompetanse, uttrykke sine kapasiteter, samt oppleve seg selv som koblet til andre og akseptert i sitt sosiale miljø, kan utvikle og opprettholde en varig motivasjon. Formålet med denne studien har vært å få en større forståelse av hva som påvirker motivasjon blant ansatte i deres jobb, og hvordan ledelsen har innvirkning på de ansattes behov for autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet. I tillegg har formålet vært å undersøke om det er andre motivasjonsfaktorer enn det SDT opererer med som kan anses som viktig for at de ansatte skal oppleve å være motiverte i sin jobb.
Problemstilling:
Har opplevelsen av autonomi, tillit til egen kompetanse og sosial tilhørighet innvirkning på motivasjon, og hvordan opplever de ansatte på arbeidsplassen at ledelsen legger til rette for at de skal være motiverte i jobben sin?
Følgende forskningsspørsmål har styrt undersøkelsen og skal belyse problemstillingen:
- Oppfatter de ansatte motivasjon, autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet på forskjellige måter i forhold til ulike arbeidsoppgaver og utdanning?
- Er det sammenheng mellom de ansattes muligheter for autonomi og motivasjon?
- Er det viktig for de ansattes motivasjon at ledelsen legger til rette for at de skal få dekket sine behov for autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet?
Teori
Som overordnet teoretisk rammeverk har jeg benyttet Self-Determination Theory (SDT). SDT er en motivasjonsteori som definerer grunnleggende psykologiske behov som universelle nødvendigheter som fungerer som næring til menneskets optimale utvikling og integritet (Deci og Gagne, 2005). SDT fokuserer på om individet har evner til å tilfredsstille sine psykologiske behov i et sosialt miljø. (Deci og Gagne, 2005). Tilfredsstillelse av disse tre behovene; autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet danner grunnlaget for å opprettholde en varig motivasjon. (Deci og Ryan, 1985). SDT skiller seg fra andre motivasjonsteorier i organisasjoner ved å fokusere på kapasiteten og potensialet til autonomistøttende motivasjon (indre) versus kontrollert motivasjon (ytre). SDT anser det som svært viktig å differensiere mellom ulike former motivasjon, da forskning har vist at autonomistøttende motivasjon letter mulighetene for en effektiv prestasjon og trivsel. (Deci og Gagne, 2005). I mens et miljø basert på kontroll fremfor informasjon, reduserer indre motivasjon. (Harackiewicz og Sansone, 2000).
Motivasjon omtales som en indre psykologisk prosess, som skaper en drivkraft som får oss til å handle. Denne drivkraften opprettholder, gir retning og forsterker handlingene hvert enkelt individ utfører. (Weiner, 1992). Når et individ handler ut i fra egen innskytelse, interesse eller verdier som er styrt av individet selv uten påvirkning fra andre, betegnes dette som indre motivasjon. (Lillemyr, 2007). Ytre motivasjon er atferd eller handlinger som styres av ytre påvirkning og forventede konsekvenser, fremfor at individet tilfredsstilles av handlinger basert på egne ønsker. (Deci og Vansteenkiste, 2004). Positiv psykologi omhandler faktorer som øker individets kapasitet, utvikling og trivsel. I følge SDT kan disse faktorene integreres i arbeid som gjøres for og med mennesker i forhold til synet på positiv psykologi. (Deci og Vansteenkiste, 2004).
Metode
Metoden som blir benyttet i dette forskningsprosjektet er kvalitativ metode. Datainnsamlingen har foregått ved hjelp av en case-studie med intervjusamtaler. Utvalget har bestått av 7 informanter, henholdsvis 2 menn og 5 kvinner med ulik profesjon og bakgrunn. Felles for dem alle er at de jobber på samme avdeling, ved en skole i Akershus fylke. Videre i dette prosjektet har informantene blitt delt inn i to grupper ut i fra utdannelse, og beskrives som lærere og miljøterapeuter. Å benytte intervjusamtaler har gitt mulighet til å få innblikk i de ansattes opplevelser, erfaringer og livsverden. I arbeidet med analyse og tolkning av datamaterialet har jeg benyttet meg av tematisk analyse med en hermeneutisk tilnærming. Funnene i dette forskningsprosjektet baseres på et lite utvalg av informanter, og gjelder for skolen der informantene jobber. Det er vanskelig å generalisere resultatene til andre kontekster (skoler eller arbeidsplasser), ved bruk av dette forskningsdesignet.
Resultater og konklusjoner Ut i fra funnene som er presentert i denne oppgaven, er autonomi et fenomen som beskrives som svært viktig for alle informantene. Funnene indikerer videre at det er en tydelig relasjon mellom de ansattes muligheter til å handle autonomt i deres arbeidshverdag og motivasjon. Flertallet av de ansatte opplever ikke å ha tiltrekkelige muligheter for å utøve autonomi og opplever at de har begrensede muligheter for å ta beslutninger og valg som angår deres hverdag. Når det gjelder tro på egen kompetanse opplever flertallet av informantene at de gis begrensede muligheter for utvikling og muligheter for å benytte sin kompetanse. Flere av de ansatte forteller at de ikke opplever anerkjennelse for sin egen kompetanse fra ledelsen, og til dels sine kollegaer. Flertallet av miljøterapeutene opplever selv at de besitter mye ubenyttet kompetanse, men opplever ikke at de får benyttet seg av sine kunnskaper, ved at det ikke er lagt opp til at de skal være delaktige i den faglige planleggingen ved skolen. Den sosiale tilhørigheten blant de ansatte beskrives som delt, og flere av informantene opplever at de ikke har kontakt med andre ansatte utenfor sin avdeling. Samhandlingen mellom de ansatte baseres på at noen få ansatte har tilknytning til hverandre. Flere av informantene opplever ikke sosial tilhørighet som av betydning for deres motivasjon, men av stor betydning for trivsel på arbeidsplassen. Ut i fra funnene i dette forskningsprosjektet har opplevelsen av autonomi, tro på egen kompetanse og sosial tilhørighet innvirkning på den enkeltes motivasjon.
Funnene indikerer at de ansatte opplever ledelsen som kontrollerende. De ansatte opplever ikke delaktighet i prosesser og avgjørelser som tas av ledelsen. De ansatte opplever liten grad av innflytelse og muligheter for å kunne påvirke, ved at de ytre rammebetingelsene virker styrende og lite fleksible. Funnene i dette forskningsprosjektet indikerer også at de ansatte ikke har internalisert arbeidsplassens prosedyrer, verdier, regler og håndtering av arbeidsoppgaver. Flertallet av de ansatte, både miljøterapeuter og lærere opplever sjelden å få tilbakemeldinger fra ledelsen på arbeidet de utfører. Ut i fra funnene antas det at de ansatte ikke opplever tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet, og de opplever ikke at ledelsen legger til rette for disse behovene og for at de skal kunne være motiverte i jobben sin.
Flertallet av de ansatte oppfatter motivasjon, autonomi og sosial tilhørighet på samme måte i forhold til sine arbeidsoppgaver og kompetanse. Det er imidlertid ulike oppfatninger hos lærere og miljøterapeuter rundt betydningen av kompetanse og hvordan kunnskapene den enkelte innehar og skal benyttes. Det er videre ulike oppfatninger rundt ansvar og rolle, spesielt i forhold til faglige oppgaver. Spesielt ser det ut til at miljøterapeutene har få muligheter til å kunne styre sin egen arbeidshverdag. Videre opplever de å få lite anerkjennelse for egen kompetanse.
Funnene i dette forskningsprosjektet indikerer at det er store ulikheter mellom lærernes muligheter for å være autonome, kontra miljøterapeutenes muligheter for dette. I forhold til de faglige oppgavene var disse ulikhetene mest fremtredende. Lærerne opplevde et stort spillerom i forhold til planlegging av det faglige tilbudet til elevene, samt når og hvor dette arbeidet skulle utføres. Miljøterapeutene derimot har ikke faglig ansvar, og er heller ikke med på planleggingen. Når det gjelder rammebetingelser, muligheter for påvirkning og delaktighet i forhold til planlegging og praktiske utfordringer er imidlertid problematikken den samme. Her er det ikke store ulikheter mellom opplevelsene lærere og miljøterapeuter rapporterte. Begge grupper opplevde manglende påvirkningsmuligheter og delaktighet i forhold til dette.
Både lærere og miljøterapeuter opplever autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet som viktige elementer for deres motivasjon. Imidlertid opplever de ikke at ledelsen legger til rette for tilfredsstillelse av deres grunnleggende psykologiske behov. De ansatte opplever behovene for autonomi og kompetanse som spesielt viktig, og anser det også som nødvendig at ledelsen legger til rette for å støtte dem. Funnene i indikerer at flere av de ansatte opplever å være amotiverte. De beskriver at de glir inn i et mønster og at de gir opp, samt at de opplever likegyldighet. Det kan antas at dette kan sees i relasjon med at de ikke opplever å få støtte fra ledelsen i forhold til autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet. Det kan antas at det er en relasjon mellom de ansattes manglende grad av selvbestemmelse, og amotivasjon.
Funnene i dette forskningsprosjektet indikerer at det også er andre faktorer som påvirker motivasjonen blant de ansatte. Samtlige av de ansatte opplever at elevene som den viktigste kilden til motivasjon, og at elevenes behov kommer i første rekke. Arbeidstider og fleksible arbeidstidsordninger for lærerne ble også beskrevet som en faktor som fremmer motivasjon. Det må allikevel presiseres at det er vanskelig å generalisere resultatene til andre skoler eller organisasjoner, ved bruk av dette forskningsdesignet. | nor |