| dc.description.abstract | Tema for oppgaven er reaktiv tilknytningsforstyrrelse (heretter RTF) og selvregulering hos barn i skolealder. Formålet med denne oppgaven er å belyse et tema som jeg synes det er behov for mer kunnskap og forståelse for.
Oppgavens problemstilling er: ”Hva er reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RTF) og hvordan kan skolen bidra til å forbedre evnen til selvregulering hos elever med denne diagnosen?”
Jeg har valgt å ta for meg barn med RTF i skolealder og vil se på hvordan skolen kan legge til rette for å forbedre evnen til selvregulering hos elever med denne diagnosen. RTF-diagnosen har fått lite oppmerksomhet i forhold til diagnoser som ADHD og Aspergers syndrom m.fl. Årsaken til dette kan muligens forklares med at RTF-diagnosen har en kort historie i sykdomslæren (Smith, 2002), i tillegg til at antall barn som er rammet av diagnosen er forholdsvis lavt (ca 1 %) (Stokke 2011a). Lidelsen viser seg å ha innvirkning på barnets sosiale og akademiske suksess, og medfører en stor belastning for barnet selv og menneskene som står barnet nær. Det komplekse symptombildet til disse barna utgjør en stor pedagogisk utfordring i skolen. Det vil derfor være viktig å heve kunnskapen og forståelsen rundt diagnosen, og finne ut hvordan man kan tilrettelegge for disse barna på en best mulig måte.
Metode
Jeg har valgt en teoretisk tilnærming, hvor jeg benytter relevant teori og empiri fra både norsk og utenlandsk litteratur.
Hovedkonklusjoner
RTF er en alvorlig og gjennomgripende tilknytningsforstyrrelse som antas å være et direkte resultat av alvorlig omsorgssviktsituasjoner (ICD-10, 1999). Omsorgspersonene har vedvarende oversett barnets følelsesmessige behov for trøst, stimulering og kjærlighet. I tillegg har barnets fysiske behov blitt oversett og mange av barna har vært utsatt for hyppige endringer av primæromsorgsgivere, som for eksempel skifte fra biologiske foreldre til institusjon og videre til fosterforeldre (Killèn, 2007:64). Disse erfaringene kan føre til en tilknytningsforstyrrelse som vil kunne påvirke barnets sosiale og kognitive utvikling. Det er også vanlig at man ser en overaktivering av tilknytningssystemet. En slik overaktivering kan medføre nedsatt evne til affekt- og emosjonsregulering, som videre kan gi impulsiv- og risikoatferd, samt aggresjon og angst (Plessen & Kabicheva, 2010). Barn som viser en slik form for negativ atferd vil i mange tilfeller møte på utfordringer i dannelsen av adekvate vennskap og relasjoner. Utover de sosiale vanskene barn med RTF kan møte på, er ikke diagnosen forbundet med vedvarende og alvorlige kognitive mangler (ICD-10, 1999). Det viser seg imidlertid at kognitive forsinkelser og svekket språkutvikling kan være et resultat av omsorgssvikt (Stokke 2011a viser til Hoksberg m.fl; Rutter, O`Connor and the English and Romanian Adoptees (ERA) Study Team 2004), som dermed vil kunne komme til syne hos barn med RTF selv om det ikke regnes som et kjennetegn ved diagnosen.
Endringer i barnets omgivelser og miljø vil ha innvirkning på diagnosen. Det viser seg at det kan skje en betydelig endring i atferd og responser om barnet blir flyttet til et kvalitativt bedre omsorgsmiljø (ICD-10, 1999). Man kan imidlertid stille spørsmål til hvor stor bedringen vil bli dersom barnet blir flyttet til et stabilt hjem på et sent tidspunkt. Enkelte vil hevde at barnet bør flyttes før det er fylt 2 år for at en endring skal skje, og at det på et senere tidspunkt vil være mindre sannsynlig at man vil se en like stor endring (Brandtzæg m.l, 2011). Naturlig nok så handler endringer av miljø i første rekke om barnets omsorgsmiljø, men siden barnet tilbringer store deler av dagen på skole eller i barnehage, er det viktig at omgivelsene på disse arenaene er av god kvalitet hvor barnet kan oppleve trygghet og forutsigbarhet. For barn med RTF er det ekstra viktig at de får erfaringer med stabile, forutsigbare og trygge voksne slik at de får muligheten til å styrke sin følelsesmessige modenhet og sosiale kompetanse. Et omsorgsfullt miljø er med på å styrke barnets muligheter for læring, og bidrar til kognitiv utvikling og språkutvikling (Killèn, 2007) som vil være svært viktig for barnet senere i livet.
Det kan være hensiktsmessig å bruke pedagogiske virkemidler som modellæring, stillasbygging og TIL-modellen til Skaalvik og Skaalvik (2005) for å øke elevers evne til selvregulering. Modellæring og stillasbygging er nyttige og viktige virkemiddeler i alt arbeid med elever (Bråten, 2002), og er i tillegg gode grunnprinsipper for arbeid med TIL-modellen. TIL-modellen er en didaktisk modell som legger til rette for tilpasset opplæring og har som hensikt å forbedre elevers evne til selvregulering (Skaalvik & Skaalvik, 2005).
Det finnes ingen konkrete behandlingsformer for RTF. For dem vil tilknytning være den beste behandlingsformen (Haarklou, 2008). For at barn med RTF skal få en god skolehverdag vil det være viktig at læreren kjenner til og har kunnskap om barnets behov, slik at han kan utvikle effektive og tilpassede tiltak. Med kunnskap om elevens problematikk vil i de fleste tilfeller læreren lettere kunne forstå barnet og møte barnets behov for ro og trygghet i hverdagen, slik at skolen blir en arena hvor barnet kan utvikle og forbedre sine sosiale og kognitive ferdigheter. | nor |