Abstract
Introduksjon: Pasienter med lungesykdommer er ofte eldre og kan ha mange tilleggssykdommer. Legemiddelbehandlingen kan derfor bli kompleks og medføre stor risiko for legemiddelrelaterte problemer (LRP). Legemiddelgjennomganger med spesielt fokus på bruk av uhensiktsmessige legemidler kan være et kvalitetssikrende tiltak for disse pasientene.
Målet med studien var å: 1) Undersøke omfang av bruk av uhensiktsmessige legemidler ved innleggelse ved lungemedisinsk avdeling, Sykehuset Levanger. 2) Undersøke hvorvidt klinisk farmasøyt kunne påvirke omfang av bruk av uhensiktsmessige legemidler. 3) Undersøke andre typer LRP og hvorvidt klinisk farmasøyt kunne bidra til å redusere og løse disse.
Metode: Studien ble gjennomført ved lungemedisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, i perioden august 2012- januar 2013. Studien var todelt, med en prospektiv og en retrospektiv del. I den prospektive delen fikk 50 inkluderte pasienter sin legemiddelbehandling vurdert ved tverrfaglig legemiddelgjennomgang. NorGeP-kriteriene og STOPP-lista ble benyttet som verktøy for å vurdere bruk av uhensiktsmessige legemidler. Klinisk farmasøyt foreslo endringer for å redusere forekomsten av uhensiktsmessig legemiddelbruk. LRP ble identifisert i legemiddelsamstemminger og legemiddelgjennomganger. Identifiserte LRP ble klassifisert og diskutert i tverrfaglig legemiddelgjennomgang. Farmasøytens innspill, og legenes respons på disse, ble registrert. I den retrospektive delen ble NorGeP-kriteriene og STOPP-lista benyttet for å vurdere bruk av uhensiktsmessige legemidler ved utreise.
Resultat: Prospektiv studie: Av de 40 pasientene som fylte alderskravene hadde 19 (47,5 %) uhensiktsmessige legemidler iht. NorGeP-kriteriene og/eller STOPP-lista ved innkomst. Ved utreise var dette redusert til 11 pasienter (27,5 %). Gjennomsnittlig antall uhensiktsmessige legemidler per pasient var ved innkomst 1,13 og ved utreise 0,38. Det ble totalt funnet 331 LRP. Mangelfull føring av medikamentkurve og en rekke andre typer LRP ble identifisert. Legenes aksept for farmasøytens anbefalinger var høy. Retrospektiv studie: Av de 19 pasientene som fylte alderskravene ble 10 (52,6 %) skrevet ut med uhensiktsmessige legemidler. Gjennomsnittlig antall uhensiktsmessige legemidler per pasient var 1,0.
Konklusjon: Denne studien viser at uhensiktsmessig legemiddelbruk er et vanlig problem hos pasienter på en lungemedisinsk avdeling, så også forekomst av andre legemiddelrelaterte problemer. Fagkompetanse innen klinisk farmasi i det medisinskfaglige teamet, og i pasientforløpet, gir en klar kvalitetsforbedring for pasienten.