| dc.description.abstract | Gjennom ”Realfag for framtida Strategi for styrking av realfagene 2010-2014” (Kunnskaps-departementet [KD], 2010) signaliserer utdanningsmyndighetene tiltak for å styrke elevenes og studentenes kompetanse i realfag, øke interessen for realfag og styrke rekrutteringen og gjennomføringen på alle nivå i utdanningssystemet. Strategien inneholder tiltak som skal være en hjelp for skolene i arbeidet med å omsette de overordnede målene for satsingen til pedagogisk praksis. Vi ønsker med bakgrunn i dette å belyse skolelederens rolle i den nasjonale satsingen på realfag. Problemstilling: “Hvordan bidrar skolelederen til å styrke realfagene på ungdomstrinnet?”
Ansvarsstyring har blitt et sentralt virkemiddel for utdanningsmyndighetene for å forbedre resultatene i norsk skole. Ansvaret for styrking av realfagene er delegert fra utdannings-myndighetene til skolelederne, gjennom realfagsstrategien (KD, 2010). Skolelederen har ansvaret for å omsette målene til pedagogisk praksis. Vi har i denne oppgaven hatt fokus på at skolelederen indirekte kan bidra til å forbedre elevenes læringsresultater i vid forstand (Møller, 2007). Vi benytter et vidt resultatbegrep, som bygger på tiltakene i realfagsstrategien, og som omfatter kompetanse, motivasjon og interesse for realfag. Videre er skolelederens rolle i skoleutviklingen er sentral med tanke på implementering av realfagsstrategien.
Ansvarsstyring, kjennetegn på god skoleledelse og rektors rolle i skoleutviklingen er dermed tre områder som kan belyse hvordan skolelederen kan bidra til å styrke realfagene. Som grunnlag for forskningsspørsmålene og drøftingen i oppgaven har vi brukt realfagsstrategien og tiltakene som skisseres der. Vi har brukt følgende teoretiske rammeverk: Ansvarsstyring som styringsform (Birkeland, 2008; Langfelt, 2008), anerkjente studier om ledelse i fram-gangsrike skoler (Leitwood & Riehl, 2003; Leithwood, Day, Sammons, Harris & Hopkins,
2006; NCSL, 2007), skolelederen som et virkemiddel for å styrke kvaliteten i opplæringen (Møller & Ottesen, 2011) og forutsetninger for å få gjennomført endringer (O`Day,2002; Rasmussen, Kruse & Holm, 2007).
For å belyse problemstillingen har vi satt opp følgende forskningsspørsmål:
Hvilken kjennskap har skolelederen til den nasjonale satsingen på økt rekruttering til realfagene?
Hvilke tiltak, innenfor den nasjonale satsingen på realfag, er tatt i bruk på ungdoms-trinnet?
Hvilke tiltak mener skolelederne de kan ta i bruk ved sin skole for å øke elevenes motivasjon for realfag?
I hvilken grad gjennomføres det organisert samarbeid om realfag på skolene?
I hvilken grad bruker skolene resultater og ekstra ressurser til å styrke undervisningen i realfag?
Oppgaven er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt elektronisk til 1243 rektorer på skoler med ungdomstrinn i Norge. I dette studiet undersøker vi i første rekke hvilken kjennskap rektorene har til tiltakene i realfagsstrategien, om de har tatt disse i bruk ved sin skole, i hvilken grad det organiseres samarbeid i realfag, om resultater følges opp og om det settes inn ekstra ressurser i realfagene. Basert på resultatene fra 276 rektorer har vi diskutert hvordan skolelederen kan bidra til å styrke realfagene, og dermed også påvirke elevenes læringsresultater i vid forstand.
Sentrale funn:
Rektorene kjenner i stor grad til veiledningene til læreplanene naturfag/matematikk og materiell og informasjon gitt av de nasjonale sentrene for disse fagene. De kjenner i liten grad til andre tiltak, og noen tiltak er i mindre kjent for de fleste rektorene.
Generelt sett er tiltakene i liten grad tatt i bruk på skolene, men det gjennomføres flere tiltak på skolene, som ikke står omtalt i realfagsstrategien.
De fleste gjennomfører organisert samarbeid om realfag flere ganger i året, men det kan tyde på at de ikke samarbeider om tiltakene.
Skolens egne resultater og resultater fra nasjonale prøver brukes i stor grad for å forbedre undervisningen i realfag, og de fleste skolene setter inn ekstra lærerressurs i matematikk. Det settes også inn ressurser i naturfag, men i mindre grad.
Ut fra dette har vi konkludert med at det er flere rektorer som oppgir at skolene ikke bruker
tiltakene som skisseres i den nasjonale strategien “Realfag for framtida” (KD, 2010) til å styrke realfagene. Det betyr at rektorene i liten grad kjenner til og bruker de nasjonale tiltakene som utdanningsmyndighetene har iverksatt. Videre oppgir de at det organiseres samarbeid innen realfag, resultatoppfølging og andre tiltak enn de som ikke står omtalt i realfagstrategien. Dette kan også bidra til å styrke realfagene på skolen.
Arbeidet er en del av forskningsfeltet om skoleledelse, og er utført ved Institutt for lærer-utdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. | nor |