Hvilken rolle spiller nasjonalt tilsyn i skoleutvikling? : En sammenliknende case-studie av to skoler i to kommuner

Abstract

I oppgaven ønsker jeg å rette søkelyset mot hvordan nasjonalt tilsyn med kommunene og skolene gjennom fylkesmannens tilsyn 2010-2011kan virker inn på skolens eget utviklingsområde og utviklingskapasitet. Som en følge av økt fokus på elevenes læringsutbytte har vi de siste tiårene sett en dreining mot målstyring av skolen. Fra nasjonalt hold er det et uttalt ønske om å møte dagens utfordringer som både har å gjøre med elevenes læringsutbytte og læringsmiljø med klare mål, ansvarsplassering og økt lokal handlefrihet (St. meld nr 30 (2003-2004) Kultur for læring. Formålet med oppgaven er å utvikle kunnskap rundt hvordan fylkesmannens tilsynsordning med skolene kan påvirke skolenes og kommunes samhandling, handlingsrom og utviklingskapasitet/aktørberedskap. Jeg ønsker at oppgaven min skal være med på å skape refleksjon rundt sider av nasjonal styring av skolene og betydningen av å skape gode arenaer for kommunikasjon mellom de ulike nivåene i skoleverket for å skape utviklingskraft. Gode arenaer og kommunikasjon er i følge Roald (2010) forutsetninger for å skape samhandling mellom de ulike nivåene når kommunen står overfor utfordringer. Empiri belyses i lys av de krav og forventninger til kvalitetsutvikling i skolen uttrykt gjennom flere stortingsmeldinger, samt hva tilsynsordningen er ment å bidra med. Jeg har valgt et kvalitativt design på undersøkelsen og intervjuet to rektorer og to skolefaglig ansvarlig i to ulike kommuner. Formålet var å samle relevant opplysninger på forskningsfeltet gjennom informantene egne beskrivelser. Gjennom arbeidet med oppgaven mener skoler som har respondert noe ulikt på tilsynet. Jeg peker på ulikheter og likheter som dreier seg om ressurser i form av planer, kompetanse, kommunestruktur og størrelse som mulige faktorer uten at det trekkes noen entydig konklusjon om hvilken rolle nasjonalt tilsyn spiller i skoleutvikling.