| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan ledelsen legger til rette for læring på en transportterminal. Jeg har utforsket læringslandskapet på terminalen ved å finne ut hva ledere på ulike nivåer gjør for at medarbeiderne skal lære det de trenger i forhold til jobben, hvordan terminalarbeiderne lærer gjennom sitt daglige arbeid, hva slags læringssyn ledelsen har, samt hvor stort behov ledelsen og de ansatte mener det er for opplæring i grunnleggende ferdigheter blant de terminalansatte.
Hensikten med oppgaven er å få vite noe mer om den virkeligheten «der ute» som min arbeidsplass, som er en statlig etat, er til for. Problemstillingen lyder: Hvordan håndterer ledelsen på transportterminalen kunnskapssamfunnets læringskrav?
Jeg har brukt kvalitativ metode, med fire semistrukturerte intervjuer. I tillegg har jeg observert på terminalen i forkant av intervjuene, gjort ett skriftlig intervju med en i organisasjonens toppledelse i form av e-post, og utvekslet e-poster med to av intervjuobjektene i etterkant av intervjuene.
Terminalens kultur er preget av verdier som tillit og frihet under ansvar, og dette har innvirkning på det daglige arbeidet på terminalen, som er preget av høyt tempo og håndtering av store mengder med både gods og informasjon. Skiftet til de to terminalarbeiderne jeg har intervjuet, fungerer som et praksisfellesskap der medarbeiderne forhandler om hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene sine. En stor del av hverdagslæringen skjer nettopp i denne forhandlingen. Den lederen som jobber på konsernnivå, som synes å være mest i tråd med norsk og internasjonal politikkutforming. Han er den eneste av de fem som tror terminalarbeiderne kan ha behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. De øvrige lederne er positive til at folk tar fagbrevet i terminalarbeid, men bortsett fra det sier alle på terminalen, inkludert terminalarbeiderne, nærmest unisont at terminalarbeiderne ikke trenger noen opplæring i form av kurs for å fungere i jobben sin, det gjelder også grunnleggende ferdigheter. Alle på terminalen foretrekker mesterlæren som læringsform. Selv om det er en tradisjonell læringsform, med røtter tilbake i middelalderen, tyder undersøkelsen på at det ikke gir mening å si at mesterlæren er avleggs i kunnskapssamfunnet.
Team- og terminallederen opplever egentlig ikke at det blir stilt noe mer læringskrav til terminalarbeiderne enn tidligere. De mener at den uformelle læringen som skjer gjennom det daglige arbeidet, fungerer best – som den alltid har gjort. HR-lederen er opptatt av å styrke terminalarbeidernes kunnskap gjennom ikke-formell læring i form av refleksjon gjennom styrte samtaler med en kollega. Lederen som jobber på konsernnivå, er mest orientert mot formell læring.
Nøkkelord: ledelse, situert læring, forhandling, praksisfellesskap, grunnleggende ferdigheter, mesterlære, livslang læring, kunnskapssamfunnet | nor |