Introduksjonsprogrammet for voksne innvandrere : En kvalitativ studie av ledelse og kvinners deltakelse

Abstract

Tema for oppgaven er ledelse og deltakelse i norskopplæringen i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet er et kvalifiseringsprogram for nyankomne flyktninger, og norskopplæringen spiller en viktig rolle i kvalifiseringen. Vår problemstilling er: Hvordan ledes norskopplæringen i introduksjonsprogrammet i to kommuner på Østlandet? Følgende forskningsspørsmål har gitt retning til oppgaven: Hvordan forstår rektor sin rolle, og hvordan definerer rektor sitt handlingsrom som leder for norskopplæringen i introduksjonsprogrammet? Hvordan opplever kvinnelige deltakere norskopplæringen i introduksjonsprogrammet, og i hvilken grad erfarer de at deres rett til medbestemmelse blir ivaretatt? Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ intervjuundersøkelse av rektorer og kvinnelige deltakere ved to voksenopplæringssentre. Vi har valgt en fenomenologisk tilnærming til undersøkelsen, der hensikten var å få fram informantenes egne forståelser av sine handlinger, og hvilken mening dette gir. Forskningsdesignet har vært interaktivt. Den teoretiske rammen for oppgaven er teorier om skoleledelse og om voksnes læring. Vi har valgt Bergs teorier om styring i og styring av skolen, teoretiske perspektiver på inkluderende ledelse, og teorier om voksnes læring ved Knowles, Wahlgren og Illeris. I drøftingen sammenholder vi også våre funn med annen forskning som gjelder norskopplæringen og introduksjonsprogrammet. Rektorene i vår undersøkelse gir uttrykk for at de har et stort handlingsrom. De nasjonale kravene er tydelige, men gir frihet når det gjelder organisering og praksis. Skoleeiers oppfølging og interesse varierer, og har betydning for hvilken støtte rektor opplever fra det kommunale nivået. Samarbeidet mellom opplæringssentre og NAV har et kan forbedres. Mye av rektorenes tid går med til administrativt arbeid. De er ikke tett på lærerne og undervisningen, men de kan også spille en rolle som pedagogisk ledere. Lærerne er viktige, og har stor frihet i klasserommet, men kompetansen varierer. De kvinnelige deltakerne er svært motiverte for å lære norsk, og alle har ønske om arbeid eller videre utdanning, selv om mange har en krevende tilværelse. Retten til medbestemmelse er i liten grad ivaretatt og kvinneperspektivet er lite synlig. Denne studien finner at det er lettere å skaffe språkpraksisplasser til kvinnene, noe som bryter med tidligere forskning.