Skolefaglige prestasjoner hos minoritetsspråklige elever

Abstract

Sammendrag

Tema for denne oppgaven har vært å undersøke hvordan minoritetsspråklige elever klarer seg i det norske utdanningssystemet. Et av målene har vært å se på tidligere undersøkelser gjennomført i Norge for å karakterisere deres skoleprestasjoner. Det har vært gjennomført landsomfattende undersøkelser som har sett på denne elevgruppen, PISA og Ung i Norge. Oppgaven min gjennomgår hvordan disse er gjennomført og hva de har funnet med tanke på skoleprestasjoner i denne gruppen. Internasjonale studier som omfatter skoleprestasjoner er også inkludert i denne oppgaven for å sammenligne hvordan minoriteter klarer seg i andre land. Videre har jeg forsøkt å belyse hvilken faktorer som kan spille en rolle for elevenes prestasjoner og kunnskaper de behersker på skolen. Sosioøkonomiske og kulturelle forhold er diskutert og deres betydning for elevenes læring.

Siden minoritetsspråklige elever er tospråklige eller flerspråklige så er det viktig å se på hva slags rolle språk spiller i forhold til hvor godt eller dårlig de gjør det på skolen. Forholdet mellom deres første og andre språk blir diskutert og hvordan dette kan påvirke deres skoleprestasjoner. Teori som omhandler språk og språkutvikling er utdypet med formål om å skape forståelse for hvorfor språk er en av sentrale faktorer for at barna skal lykkes på skolen.

Tidligere forskning viser at det er mange faktorer som er avgjørende for hvor godt et barn gjør det på skolen. Spesielt hos minoritetsspråklige er det flere faktorer som spiller en rolle og forholdene er mer komplekse enn hos majoritetsgruppen som utgjøres av norske elever. Minoriteter i Norge er ikke en ensartet gruppe og det er forskjeller mellom barn som kommer fra ulike land og har ulike etnisiteter og deres skoleprestasjoner. Undersøkelser gjennomført her til lands viser at noen minoritetsgrupper har samme nivå av karakterer som majoritetsgruppen, mens noen gjør det dårligere. Noen av faktorene man ser spiller en rolle for denne trenden er foreldrenes utdanning, integrering i det norske arbeidssamfunnet, antall bøker foreldre har hjemme og om de klarer å motivere barna sine til skolearbeid. For å klare å følge med på skoleundervisningen og tilegne seg ny kunnskap så er det spesielt leseforståelse som er avgjørende. De elever som har god leseforståelse har bedre forutsetninger for å skjønne lesestoffet og tilegne seg ny kunnskap, noe som vil kunne resultere i bedre karakterer og bedre prestasjoner på skolen. Dermed er det viktig at lærer og skolen oppdager de minoritetsspråklige elever som har språkproblemer og særlig vansker med leseforståelsen og tilby disse individuelt tilpasset opplæring.